Sampford Courtenay er en landsby og verdslig sogn i West Devon, og har i dag en befolkning på 509 innbyggere (2001).[1]

Sampford Courtenay
LandStorbritannias flagg Storbritannia
Konst. landEnglands flagg England
DistriktWest Devon
Admin. grevskapDevon
Seremon. grevskapDevon
StatusBy (town)
PostnummerEX20
Retningsnummer01837
Befolkning509 (2001)
Kart
Sampford Courtenay
50°47′32″N 3°56′42″V

Kirken for sankt Andreas, Church of St Andrew, er hovedsakelig bygget i granitt, og har et elegant tårn.[2]

Landsbyen har jernbaneforbindelse ved den nærliggende jernbanestasjonen ved Belstone Corner. Denne fungerer som et stoppested for Dartmoor Railway mellom Okehampton og Exeter i helgene sommerstid.

Historie rediger

Sampford Courtenay er mest kjent for å være stedet hvor Bønnebokopprøret først begynte i 1549, og hvor opprørerne hadde sin siste skanse. Bakgrunnen var at tudortidens England forsøkte å fjerne seg fra det katolske, og blant annet ble liturgiske tekster på latin fjernet og erstattet av Book of Common Prayer («Den allmenne bønneboken») på engelsk. Særlig i Devon og Cornwall møtte dette stor motstand, til tross for at folk flest ikke forsto latin. I Sampford Courtenay tvang menigheten presten til å bruke den gamle boken. Lovens menn kom til den neste gudstjenesten for å sørge for at den nye ble brukt, folk hadde drukket sider og under håndgemeng under gudstjenesten ble den respekterte William Hellyons drept av et skudd da han forsøkte å ro ned lokalbefolkningen.[3] Opphisset av mordet, ropte de at de skulle marsjere til London for å fortelle kongen hva de mente. Etter hvert fikk myndighetene samlet utenlandske leiesoldater som slo ned opprøret. Rundt 4000 mennesker skal dødd som følge av det.[3]

Kultur rediger

Sampford Courtenay er det området som forfatteren M.R. James (1862–1936) hadde i tankene for sin spøkelsesfortelling «Martin's Close», den sjette fortellingen i More Ghost Stories som ble utgitt i 1911. Vertshuset New Inn som opptrer i denne fortellingen er et faktisk sted og er i dag en vernet bygning i klasse II, opprinnelig bygget en gang på 1500-tallet.[4]

Referanser rediger

  1. ^ Office for National Statistics, Census 2001: Parish Headcounts, West Devon Arkivert 3. mars 2016 hos Wayback Machine.
  2. ^ Betjeman, J., red. (1968): Collins Pocket Guide to English Parish Churches: the South. London: Collins; s. 165
  3. ^ a b «The Prayer Book Rebellion», Devon Heritage
  4. ^ Martin's Close hos Wikisource

Eksterne lenker rediger