Saldo

Saldo er forskjellen mellom en kontos debet- og kreditside. Det kalles debetsaldo når debetsiden er størst, kreditsaldo når kreditsiden er størst.

Bankkontoer

Kontoutskrift

Hva gjelder saldo på bankkonto betyr debetsaldo at kontoen er overtrukket, altså at det er gjeld på den. Kredittsaldo innebærer at det står penger på kontoen. I bedriftens regnskap vil det være motsatt – grunnen til dette er at kontoutskriften reflekterer bankens ståsted, mens bedriftens regnskap reflekterer bedriftens ståsted. En debetsaldo på kontoutskriften betyr med andre ord at banken eier penger som innehaveren har brukt, mens en debetsaldo i regnskapet betyr at innehaveren eier penger som står i banken.

Disponibelt og bokført

Brukere av nettbanker vil oppleve at banken opererer med to ulike tall som angir hvor mye penger det er på konto: disponibelt og bokført.

Disponibelt er egentlig saldo p.t. Bokført blir ikke oppdatert umiddelbart –vanligvis hver natt. Derfor vil det være forskjell på det beløpet som står oppført som disponibelt og bokført. Det er disponibelt som forteller hvor mye penger innehaveren faktisk har. Dersom innehaveren har innvilget en kassakreditt i banken, vil disponibelt fortelle hva som er til gjengelig for bruk. Dersom kemneren har tatt pant i banksaldo vil disponibelt være avkortet mot dette.

F.eks. hvis det er kr 8 000 disponibelt på kontoen, og bokført er kr 5 000, betyr det at du kan disponere kr 8 000. (Innskudd er kr 5 000, pluss innvilget kreditt kr 3 000. De ekstra 3 000 kronene kan disponeres.

Regnskapskontoer

I regnskapet kan man si at saldo for en hvilken som helst konto er summen av alle transaksjoner til og fra konto som er gjort siden den ble opprettet. Det er her en forskjell på resultatkonti (kontogruppe 3 til 8 (se hovedbok) og balansekonti (kontogruppe 1 og 2). For balansekonti er saldo summen av alle transaksjoner på konto siden den ble opprettet. På resultatkonti er saldo summen av alle transaksjoner siden årsskiftet. Om man ønsker saldo for en gitt resultatkonto siden den ble opprettet kalles dette historisk saldo.

Saldoliste

En saldoliste er en oppstilling av alle konti i regnskapet og deres respektive saldo. En saldoliste kan være laget med saldo for et gitt tidspunkt, og saldoberegningen vil da bare ta med posteringer frem til dette tidspunkt.

I en saldoliste kan det benyttes to forskjellige varianter av fortegn. Enten er debitsaldoer positive verdier og kreditsaldoer negative verdier – eller så er det motsatt. Det mest vanlige er at debetsaldoer er positive tall, og dette gir mest mening i forhold til at banksaldo vil da være et positivt beløp. Det er litt vanskeligere å forstå regnskapsrapporter ut ifra at omsetning og driftsresultat vil være negative verdier i forhold til at dette da vil være kreditsaldoer. Den omvendte fortegnsettingen er derfor noe lettere for nybegynnere siden driftsresultatet vil være positive tall dersom bedriften har overskudd, samt at negative tall da vil være til venstre og positive til høyre akkurat som på tallinjen (debet – kredit). At banksaldo er negative tall må man da bare leve med å forstå at det egentlig betyr at det er penger på konto. Uansett hvilken retning man benytter på fortegn for disse saldi er det ett eller annet som blir litt rart å forstå for en nybegynner. Uansett har det ingen praktisk betydning om det er brukt den ene eller den andre fortegnsettingen, bare man er konsekvent.

Saldobevegelse er endring i saldo i en gitt periode.

En saldoliste i regnskapet skal alltid summeres til 0. Det betyr at det er postert like mye til kredit som til debet.

Siden vi har denne forskjellen i definisjon av saldo for resultat- og balansekonti vil det kunne hende at en saldoliste ikke går i 0. I dette tilfellet er overskudd- eller underskudd for tidligere års regnskap ikke disponert. Disponering går ut på å postere driftsresultatet inn i balansen for et år, slik at saldoene for kontogruppe 1 og 2 speiler hverandre. Da vil nye posteringer i det nye regnskapsåret ha en balansert balanse og forholde seg til.