Åpne hovedmenyen
Hagesalat

Salat (fra middelalderlatin salare «salte», egentlig «noe saltet»)[1] er fellesnavn på grønne ettårige bladvekster som brukes som del av en middags- eller lunsjrett. Bladene kan brukes hele eller kuttes i strimler. Strimlede blandinger med andre grønnsaker kalles gjerne grønnsaksalat. Felles for disse, er at de ikke skal serveres oppvarmet. Som tilbehør var rømme svært vanlig, men andre former for dressinger, balsamico og kalde sauser er blitt mer og mer utbredt.

I dag finnes et stort utvalg salatsorter i butikkene. Fra å være en trend som skjøt fart med kinakålen og isbergsalaten på 80-tallet, spiser nå hver nordmann over 5 kg salat i året. Og det er spesialsalatene som øker mest. De siste 10 årene har disse økt med hele 15 % hvert år.

Salatvekstene kommer fra forskjellige plantefamilier og er ofte ikke i slekt med hverandre. De fleste kommer imidlertid fra kurvblomstfamilien:

  • Salatslekta er den viktigste gruppen, som blant annet vanlig hodesalat, isbergsalat og flere andre sorter hører inn under. Felles for disse salatene er at de alltid har en mild og fin smak.
  • Sikorislekta omfatter blant annet Radicchio Rosso, Eskaroll og Frisée. Felles for salatene i denne gruppen er den mer eller mindre bitre smaken.
  • Løvetannblader kan også brukes i salat mens de er unge, disse har også en lett bitter smak. Også bladene og blomstene fra tusenfryd kan brukes.

Fra korsblomstfamilien kommer:

En salatvekst er også vårsalat fra kaprifolfamilien.

ReferanserRediger

  1. ^ «salat», Bokmålsordboka