Saarloos wolfhond

Hunderase

Saarloos wolfhond (FCI# 311) er en etablert hunderase med utspring fra Nederland. Rasen ble skapt av nederlenderen Leendert Saarloos (1884-1969) og startet som en krysning mellom schäferhund og ulv.

Saarloos wolfhond
Saarlooswolfhond, Saarloos ulvehund, Saarloos wolfdog, europeisk ulvehund, Europese Wolfshund
HundetypeGjeterhund
OpprinnelseNederlands flagg Nederland
EgenskaperFamiliehund
Livsløp10-17 (17 år er sjeldent)
StørrelseStor (Større blir godkjent) (36-41 kg)
Passer forErfarne, Hundeeier som har hund allerede.
Anerkjennelser
FCIGr. 1 seksjon 1
(FCI #311)
AKCAnerkjennes ikke!
CKCHerding
KCAnerkjennes ikke!
UKCHerding dogs
Andre hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Opprinnelse og alder

rediger

Nederlenderen Leendert Saarloos startet avlsarbeidet med å skape saarloos wolfhond i 1921, gjennom å krysse en schäferhund-hann med en vanlig ulv med sibirsk opphav. Han fikk tak i ulven fra Rotterdam Zoo. Avkommet ble senere paret tilbake med faren, slik at han fikk en populasjon med 25 prosent ulv som utgangspunkt for videre avl.

Saarloos mente at schäferen var blitt for domestisert, og ønsket å skape en hund som var mer naturlig, immun mot valpesyke, den perfekte politihunden og en god arbeidshund.[1][2] Han lyktes i den forstand at han klarte å avle frem en stor og sterk hund. Men typen har beholdt enkelte ulveaktige trekk, som at den er forsiktig og reservert, og at den jevnt over mangler angrepsvilje. Disse trekkene var ikke blant egenskapene Saarloos ønsket seg. Også ønsket om å skape immunitet mot valpesyke feilet. Paradoksalt nok omkom dessuten nesten alle førstegenerasjonshybridene av nettopp valpesyke.[2]

Frem til Leendert Saarloos døde i 1969 hadde han full kontroll på avlsprogrammet, av det han selv kalte «europeisk ulvehund», og fra 1942 og framover prøvde han stadig på å få den anerkjent som egen rase av den nederlandske kennelklubben Raad van Beheer, men de avslo med begrunnelse at de anså den som for innavlet og sky.[3] Manglende anerkjennelse skyldtes også at Saarloos selv insisterte på at han skulle ha full råderett over hundene han solgte, og bare han skulle kunne bruke dem i avl, noe som stred med reglene til kennelklubben.[1]

Etter Leendert Saarloos død tok andre over avlsprogrammet og fikk den anerkjent som egen rase i 1975 av Raad van Beheer, men rasenavnet ble endret til «saarloos wolfhond» for å gjøre ære på skaperen av rasen. Fédération Cynologique Internationale (FCI) anerkjente rasen i 1981,[2] og United Kennel Club (UKC) i 2006.[4]

Utseende, anatomi og fysikk

rediger

Saarlos wolfond er en atletisk hund med medium kraftig benbygning og en stor og sterk kropp, og likner en ulv i utseende. Pelsen er grov og halvlang, og har fargenyanser av grå og brun viltfarge, krem hvit. Underullen er tykk, spesielt på vinteren, noe som gjør den egnet for lave temperaturer. Dens oppadstående ører er middels store, kjøttfulle, trekantede og med avrundet spiss. Øynene er mandelformede og som regel gule, men brune forekommer og aksepteres. Skallen er flat og bred, likt en ulv, og leppene er tettsluttende og stramme. Uttrykkene og gangen er ulveliknende. Benene er lange, uten at den ser spesielt langbent ut, og potene er muskuløse med kraftig utviklede tredeputer. Mankehøyden ligger normalt på 65–75 cm hos hannhunder og 59–71 cm hos tisper.[3][5] Vekten varierer normalt fra 36 til 41 kg.[2]

Bruksområde

rediger

I begynnelsen av rasens levetid ble en del individer trent opp som førerhunder og redningshunder, men senere avl medførte en del endringer som gjorde at rasen ikke lenger er særlig egnet til dette.[1][2] I dag regnes den som en ren selskapshund, selv om den er kategorisert som gjeterhund av både FCI og UKC.

Lynne og væremåte

rediger

Saarloos wolfhond har en tendens til å være noe reservert, forsiktig og sky, og bør derfor sosialiseres mye og riktig fra tidlig alder. Den er ofte lederfokusert og flokkorientert, og er som regel meget følsom overfor andre hunders og menneskers kroppsspråk og signaler, samt tydelig i sine egne. Fluktinstinktet står sterkt, og å rømme fra ukjente situasjoner er rasetypisk. Har den ingen mulighet til å komme seg vekk fra en situasjon der fluktinstinktet vekkes, kan hunden gi inntrykk av å være nervøs. Rasen beskrives også som livlig, meget energisk og uavhengig, samtidig som den er lojal og trofast overfor eier, og noe mistenksom og reservert overfor fremmede.[3][5] Hunden lider som regel av sterk separasjonsangst, noe som gjør rasen mer egnet til å bo i et hushold med flere hunder. Det står skrevet i rasestandarden at hunden som regel følger sin egen vilje.

Saarloos wolfhond anbefales kun for erfarne hundeeiere med god kunnskap om rasen på grunn av dens størrelse, styrke, følsomhet for signaler og sosialiseringsbehov. Denne rasen passer for folk som kan investere mye tid i hundeholdet samt har mulighet til å innfri hundens aktivitets- og stimuleringsbehov. Hunder av denne rasen liker ikke å være alene; ensomme individer av rasen vil bli stressede, noe som ofte kan medføre at dyret blir destruktivt.

Ulv eller hund?

rediger

Saarloos Wolfhond har blitt avlet i flere tiår, og til tross for dens ulvelignende utseende er det nå[når?] anerkjent som hunderase. Hunden inneholder cirka 25–35 % ulv. Ulveinnholdet i rasen gjør ikke hunden farligere, men hevdes å føre til at hunden har en mindre angrepsvilje.[trenger referanse]

Referanser

rediger
  1. ^ a b c Hort, Ria. «"Saarlooswolfhond, The Creation of Leendert Saarlos"» (PDF). The Canine Chronicle. 
  2. ^ a b c d e «Saarlooswolfhond på PetDig.com». Arkivert fra originalen . Besøkt 4. juli 2012. 
  3. ^ a b c «FCI-Standard No 311, Saarlooswolfhond» (DOC). 
  4. ^ «Official UKC Breed Standard, Saarloosewolfdog». Arkivert fra originalen 4. mars 2016.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 4. juli 2012. 
  5. ^ a b «Norsk Kennel Klubs rasestandard for Sarlooswolfhond» (PDF). 

Eksterne lenker

rediger