Standard Music Font Layout, eller SMuFL, er en åpen standard for mapping av musikkfonter.[1] Standarden[2] ble opprinnelig utviklet av Daniel Spreadbury[1] [2] ved Steinberg for deres notasjonsprogram Dorico,[1] men er nå utviklet og vedlikeholdt av W3Cs Music Notation Community Group, sammen med standarden for MusicXML (som i seg selv støtter SMuFL).[3]

SMuFL er en betydelig utvikling utover den tidligere de facto mappingstandarden laget av Cleo Huggins, i Sonata-fonten hun designet for Adobe i 1985[1][4] (som var Adobes første originale skrifttype[5]).

Mange notasjons-, og produksjonsprogrammer støtter SMuFL[6] (per juni 2021 per september 2023 inkluderer disse programmer som Dorico, Finale og Logic Pro X) og en rekke gratis og kommersielle SMuFL-kompatible fonter er tilgjengelige.[7]

Bravura, SMuFLs referansefont, er designet for Dorico av Daniel Spreadbury fra Steinberg og opprinnelig utgitt i 2013.[8][9][10]

Referanser rediger

  1. ^ a b c d «SMuFL: Standard Music Font Layout». smufl.org. Steinberg. Besøkt 24. juni 2021. 
  2. ^ a b «Standard Music Font Layout (SMuFL) specification». github.com. W3C. Besøkt 24. juni 2021. 
  3. ^ «Music Notation Community Group». w3.org. W3C. Besøkt 24. juni 2021. 
  4. ^ «A brief history of music fonts». w3.org. W3C. 16. mars 2021. Besøkt 24. juni 2021. 
  5. ^ «Cleo Huggins - Font type designer». adobe.com. Adobe. Besøkt 24. juni 2021. 
  6. ^ «Software with SMuFL support». smufl.org. Steinberg. 18. mai 2015. Besøkt 12. september 2023. 
  7. ^ «SMuFL-compliant music fonts». smufl.org. Steinberg. 13. mai 2013. Besøkt 24. juni 2021. 
  8. ^ «SMuFL-compliant music fonts». smufl.org. Steinberg. 13. mai 2013. Besøkt 24. juni 2021. 
  9. ^ «Introducing Bravura, the new music font» (pressemelding). Steinberg. 23. mai 2013. 
  10. ^ «Bravura music font». github. W3C. Besøkt 24. juni 2021.