Standard General Markup Language (SGML) er en internasjonal standard innen informasjonsteknologi. Den spesifiserer et metaspråk som kan brukes for å angi oppbyggingen av spesielle markeringsspråk. Utviklingen av en standard ble påbegynt av amerikanske ANSI i 1978, og en internasjonal standard ble utgitt av ISO i 1986 (ISO-8879). SGML har vært brukt som basis for blant annet HTML, WML, XHTML og XML.

Historie

rediger

SGML stammer fra IBM's Generalized Markup Language (GML), som ble utviklet på 1960-tallet av Charles Goldfarb, Edward Mosher, og Raymond Lorie. Navnet GML kommer fra initialene til etternavnene deres.[1] Goldfarb skrev det endelige arbeidet på SGML syntaksen i boka "The SGML Handbook".[2] SGML var originalt designet for å gjøre det mulig å dele maskin-lesbare dokumenter i store prosjekter i regjeringer, lov, og industri. Mange av disse dokumentene må være lesbare i flere tiår – en lang tid innenfor informasjonsteknologifeltet. SGML ble også brukt omfattende av militær, luftfart, tekniske referanser, og i industriell publiseringsindustri. XML har gjort SGML egnet til utbredt mindre skala generell bruk.

Referanser

rediger
  1. ^ Goldfarb, Charles F. (1996). «The Roots of SGML – A Personal Recollection». Arkivert fra originalen 20. desember 2012. Besøkt 6. desember 2017. 
  2. ^ Goldfarb, Charles F. (1990). «The SGML Handbook».