Sükhbaataryn Janzjmaa
Sükhbaataryn Janzjmaa (født 1893, død 1963), født som Nemendejen Janzjmaa, var Mongolias president fra 1953 til 1954. Hun var den første kvinnelige statsleder av en republikk, etter Tsjertek Antsjimaa-Toga i Tannu Tuva. Siden Tannu Tuva aldri oppnådde noen anerkjennelse internasjonalt, var Sükhbaataryn Janzjmaa også den første kvinnelige statsleder i en offisielt anerkjent republikk. Den neste (etter henne) var Isabel Martínez de Perón i Argentina.
| Sükhbaataryn Janzjmaa | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. feb. 1894 Ulan Bator | ||
| Død | 1. mai 1962 (68 år) Ulan Bator | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Utdannet ved | Kommunistisk universitet for Østens arbeidere | ||
| Ektefelle | Damdin Sükhbaatar | ||
| Parti | Mongolian People's Party (1923–) | ||
| Nasjonalitet | Mongolia | ||
| Medlem av | Women's International Democratic Federation (1945–) | ||
| Utmerkelser | Arbeidets røde fanes orden Medaljen for tappert arbeid under Den store fedrelandskrigen 1941–1945 | ||
| President i Mongolia | |||
| 1953-1954 | |||
| Forgjenger | Gontsjigijn Bumtsend | ||
| Etterfølger | Zjamsrangijn Sambuu | ||
Hun var enke etter revolusjonshelten Damdin Sükhbaatar. «Sükhbaataryn» er bare en tittel. Hun tok denne fra mannen. Begrepet «Sükhbaatar» betyr «sterk helt». Dette erstattet familienavnet, Nemedejen.
Damdin Sükhbaatar bygde seg et hus med Janzjmaa i 1913. De fikk sin første sønn allerede i 1911, men Janzjmaas foreldre protesterte mot forholdet siden Sükhbataar var for fattig.
Hun satt i Politbyrået i Det mongolske folkepartiet (Kommunistpartiet) fra 1940 til 1954. I 1941-1947 var hun sekretær i partiets sentralkomité. Hun var mellom 1940 og 1950 medlem i presidiumet i Lille Khural, og fra 1950 til sin død i 1962 var hun medlem av den Store Khural.
Etter Gomtsjigijn Bumtsend døde 23. september 1953, ble hun innsatt som president. Hun gikk av fra denne stillingen 7. juli 1954, og ble erstattet med Zjamsragijn Sambuu.
Hun døde i 1963 i Ulanbataar.