Sørgepil (Salix x sepulcralis eller Salix alba x pentandra), engelsk weeping willow, er et svært vanlig, hybrid løvtre i pilefamilien / vierfamilien (Salicaceae). Det er en krysning av artene hvitpil og tårepil, og blir opptil 12 meter høyt med karakteristiske hengende grener. Det har blitt dyrket i Europa og er naturalisert på spredte steder tilknyttet hager og parker.

Sørgepil
Sørgepil har karakteristiske hengende grener
Nomenklatur
Salix x sepulcralis
Populærnavn
sørgepil
Klassifikasjon
RikePlanter
DivisjonDekkfrøete planter
KlasseTofrøbladete planter
OrdenVierordenen
FamilieVierfamilien
SlektVierslekta
Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Eurasia

Grenene er lange, hengende og smale, og det første året er kvistene hårete. Grenene brekker ikke så lett. Andre årets grener er inntil 4 mm tykke, og med brunlig eller grønnbrun bark. Knoppene er gulbrune eller lysbrune, eggerunde og 5-7 mm lange, og innoverbøyde uten behåring. Knoppene ligger ofte tett inntil kvisten, og skilles fra fontenepil (Salix x pendulina) ved at sistnevnte har mørkere brune og mer utoverbøyde knopper.

De matte og klargrønne eller lyst olivengrønne, svært fintannede bladene er 7-14 cm lange og lysegrønne under, bladstilk 7-10 mm med inntil 2 kjertler. Bladet er mye lengre enn det er bredt, og er bredest ved midten (ikke elliptisk) med en smal spiss og 9-12 par av gulaktige sidenerver. Ørebladene er oftest fraværende.

Sørgepil blomstrer i mai med gulaktige hunnblomster i 3-4 cm lange rakler med hår langs sidene og ytterst på spissen. Raklene har en kort griffel. Den kan likne veldig på fontenepil, men skilles ved de gulbrune knoppene som er mørkere hos fontenepil. Arten vokser i hager ogi fuktig mark.

Både fontenepil og sørgepil tåler bedre fuktig klima enn hva tårepil gjør, og dyrkes derfor i både Europa og Nord-Amerika.

Kilder rediger

  • Stenberg, Lennart & Bo Mossberg, Steinar Moen (norsk red.), Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal, Oslo 2007. ISBN 978-82-05-32563-0.

Eksterne lenker rediger