Søppelpost

uønsket og unyttig e-post

Søppelpost (engelsk: spam) er en betegnelse på uønsket masseutsendt reklame eller unyttig informasjon for mottaker på Internett, og blir særlig brukt om uønsket reklame på e-post. Søppelpost utgjør i dag et stort problem både for brukere og tilbydere, da så mye som 90-95 % av all e-post er uønsket søppelpost.[1] Ifølge det amerikanske datasikkerhetsselskapet Symantec var imidlertid denne andelen redusert til omtrent 70 prosent i desember 2012, og i tillegg mottok Forbrukerombudet i 2012 nesten 30 prosent færre klager på søppelpost enn i 2011.[2]

En søppelpost-e-post

Etter markedsføringsloven § 15 er det forbudt å rette markedsføringshenvendelser i næringsvirksomhet til fysiske personer ved hjelp av elektroniske kommunikasjonsmetoder som tillater individuell kommunikasjon, uten at det er innhentet samtykke på forhånd.[3]

Definisjon

rediger

Søppelpost brukes som betegnelse på uønsket reklame og annen masseutsendt informasjon som ikke er godkjent av mottakeren. Selv om begrepet hovedsakelig brukes om uønsket masseutsendt e-post, omfatter det også masseutsendelser på diskusjonsfora (USENET, webforum, blogger, wiki), lynmeldingstjenester (IRC, jabber, MSN) og SMS.

Historie

rediger

Historien om søppelpost strekker seg helt tilbake til opprinnelsen av dagens Internett. En av hendelsene som regnes som opprinnelsen til problemet søppelpost er en melding av advokatfirmaet Canter and Siegel fra 1994. Denne meldingen ble postet til alle diskusjonsgruppene på USENET, og averterte for et lotteri hvor de delte ut et såkalt grønt kort, som gir arbeidstillatelse i USA. Meldingen ble raskt karakterisert som spam, og selskapet fikk mange reaksjoner fra sinte USENET-brukere.[4] Det finnes imidlertid enda tidligere eksempler på uønsket reklame via e-post. I 1978 sendte Digital Equipment Corporation (DEC) ut en e-post for å reklamere for en demonstrasjon av deres nye datasystemer. Meldingen ble forsøkt sendt ut til alle som hadde e-post via ARPANET, forgjengeren til dagens Internett.[4]

Økonomi

rediger

Mange utsendere av søppelpost tjener store penger, ettersom søppelpost gjennom årene har utviklet seg til en millionindustri. E-post er gratis å sende, og dermed har avsenderen ingenting å tape. Så selv om inntjeningen på reklame sendt som søppelpost er ekstremt lav i forholdet til antall e-poster som blir sendt, er volumet såpass stort og kostnadene så lave at det kan lønne seg.

Selv om det er billig å sende søppelpost, er kostnadene for samfunnet formidable. I 2004 anslo en amerikansk undersøkelse at kostnaden bare i USA var på omkring 21,58 milliarder amerikanske dollar.[5] De enorme mengdene med data som søppelpost utgjør, krever økt kapasitet i nettet og på tjenermaskinene, samt mer tid til vedlikehold og bekjempelse av problemet. I tillegg kommer kostnad i form av tapt produktivitet og tiden det tar å filtrere bort søppelpost for den enkelte mottaker. Kostnaden for alt dette bæres av forbrukerne og tilbydere av tjenester og nettverk.

Begrepet spam

rediger

Spam er et varemerke for kokt (bog-)skinke fra firmaet Hormel Food Corporation i Minnesota, USA.[6] Navnet ble tatt i bruk i 1937[7] og navnet skal være en forkortelse for «Spiced ham» (krydret skinke) eller «Shoulder of Pork and Ham» (bogskinke og skinke). Spam er billig, og ble sett på som fattigmannskost, og har hatt et noe frynsete rykte, og spam er brukt i nedsettende betydning. I Storbritannia var produktet tilgjengelig under andre verdenskrig og er etter det forbundet med enkel, smakløs og kjedelig mat.

Når spam er blitt forbundet med uønska e-post skyldes dette en sketsj av Monty Python. «Spam»-sketsjen var den siste sketsjen i program 12 av andre sesong av Monty Python's Flying Circus.[8] Denne sketsjen utspiller seg i en «brun kafe» der et par (Eric Idle og Graham Chapman) vil bestille frokost. Serveringsdamen (Terry Jones) ramser opp menyen og nesten alle rettene på menyen inneholder spam, fra «egg bacon and spam» til «spam sausage spam spam bacon spam tomato and spam». I tillegg sitter det en gjeng vikinger rundt et bord som stadig bryter inn med sang av typen «spam, spam, spam!» og «Lovely spam! Wonderful spam!». Det hele ender med at vikingkoret overdøver alt og når rulleteksten kommer er den også full av spam og andre elementer fra menyen, f.eks. Spam Terry Jones, Michael Spam Palin, John Spam John Spam John Spam Cleese. Monty Python har også flere sketsjer hvor spam er med i en eller annen sammenheng – for eksempel er SPAM med i tittelen på live-showet til Monty Pythons Spamalot.[9]

Innhold

rediger

Søppelpost kan reklamere for mange ulike ting, men som regel gjelder det:

80 prosent av all søppelpost er reklame for datingsider eller sexprodukter, 10 prosent for legemidler og rundt 4,5 prosent for klokker.[2] De som sender søppelpost har ofte store lister med e-postadresser. E-postadressene samles inn på mange måter, for eksempel ved å plukke dem ut fra websider og diskusjonsfora på Internett.

Derfor har mange e-posttilbydere og -programmer blitt utstyrt med filtre. Dette er «intelligente» dataprogrammer som kategoriserer e-posten din, så du slipper å lese all søppelposten. Disse programmene kan dessverre lures. Moderne søppelpost kan inneholde ren svada uten betydning, gjerne som løsrevne gloser fra ordboka. Man kan også skrive kjente søppelpost-ord med mange stavefeil. Dermed slipper meldingen gjennom filteret. Filteret er nemlig programmert til å finne ord som «Special offer», «VIAGRA» og «Bargain». «V1A6RA» har større sjanse til å slippe gjennom filteret enn «VIAGRA». Selve annonsen ligger som et vedlegg i HTML- eller .doc-format.

Referanser

rediger
  1. ^ «Effective Spam Filtering». Arkivert fra originalen 3. juli 2008. Besøkt 27. mai 2008. 
  2. ^ a b «70 prosent av alle e-poster er spam». Aftenposten. 26. februar 2013. Besøkt 22. juli 2013. 
  3. ^ «Lov om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv. (markedsføringsloven) - Kapittel 3. Særlige former for markedsføring mv.1 - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 28. februar 2019. 
  4. ^ a b «Origin of the term "spam" to mean net abuse». Besøkt 28. mai 2008. 
  5. ^ «Spam Costs Billions». Arkivert fra originalen 6. august 2010. Besøkt 17. desember 2008. 
  6. ^ http://www.hormelfoods.com/
  7. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 16. desember 2010. Besøkt 13. desember 2010. 
  8. ^ http://www.montypython.net/scripts/season2.php
  9. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. juni 2006. Besøkt 6. juni 2006. 

Eksterne lenker

rediger