Åpne hovedmenyen
Trekirken i Södra Råda med sin tømrede kirkegårdsmarkering.
Interiør av langhuset mot koret i øst.

Södra Råda gamle kirke var en trekirke som lå på neset mellom sjøene Vänern og Skagern i Södra Råda sogn i Värmland, i Gullspång kommune, Västra Götalands län. Den ble bygget på 1300-tallet og brant ned rett før klokken 2.30 lokal tid natten til den 12. november 2001.

Kirken var en av Sveriges eldste bevarte trekirker og ble påbegynt på 1310-tallet. Den var bygget i furu og utvendig dekket av tjæret sponpanel.

Innvendig var noen av de mest spektakulære middelaldermalerier i Norden og det var planer om å foreslå kirken som verdensarvsted. Hele det indre kirkerommet var dekket fra gulv til tak med malerier, fortrinnsvis med bibelske motiver.

Gjennom årringdatering har man konstatert at byggingen av kirken startet på 1310-tallet og man vet at kirken sto klar senest år 1323 da de eldste kunstverkene i kirken ble malt. Kirkens velbevarte middelaldermalerier fra årene 1323 respektive 1494 har gjort kirken kjent i hele verden.

Forsamlingen i Södra Råda ble i 1849 besøkt av folkelivsforskeren Nils Månsson Mandelgren. Han reiste rundt i Sverige for sitt store bokverk Monuments scandinaves. Da han fikk vite at man skulle rive kirken tilbød han seg å kjøpe den. I 1859 lyktes det Mandelgren å få staten til å kjøpe kirken for to tusen riksdaler i sølvmynt. I 1860 ble kirken overdratt til Vitterhetsakademin.

KirkebygningenRediger

 
Maleriene i koret var datert til 1323.
 
Detalj av langhusets takmalerier malt av mester Amund i 1494
 
Detalj av langhusets takmalerier malt av mester Amund i 1494

Den opprinnelige kirken besto av et relativt kort og bredt langhus samt et langsmalt kor med sakristi mot nord. Et våpenhus som var føyet til på 1600-tallet var oppført ved vestgavlen. Tidligere hadde kirken hatt hovedinngangen på den sørlige langhusveggen. I forbindelse med en reparasjon i 1913 fant man igjen rester etter denne.

Kirken var oppført på lav stengrunn. Den bærende konstruksjonen i veggene besto av liggende tømmerstokker hvor ytter-og innersidene var rette. Både vegger og tak var dekket av trespon.

Av de opprinnelige vinduene fantes det et bevart i østveggen i sakristiet samt et i korets østvegg. Sannsynligvis har også langhusets sydvegg hatt et eller to små vinduer, men alle spor etter disse var forsvunnet. Det fantes ingen vinduer mot vest og nord.

MalerieneRediger

Alle veggene inne i kirken var dekket av malerier, inkludert taket. De eldste maleriene fantes i koret og de yngste dekket langhusets vegger og tak. Helt spesielt var det at malerne hadde datert sine verk noe som er ytterst uvanlig når det gjelder kirkemalerier fra middelalderen.

I koret kunne man lese på et malt tekstbånd: «Anno Domini MCCCXXIII domino episcopo Petro regnante», dvs. «År 1323 da Petrus var biskop». Maleren har imidlertid ikke villet oppgi sitt navn. Slik har det ikke vært med kunstneren bak langhusets figurative malerier. Kunstverkene var her signert Mester Amund sammen med året 1494.

Maleriene i koret var frem til brannen Sveriges kanskje mest utsøkte 1300-tallsmalerier bevart på opprinnelig sted. Kunstneren har hentet sine forbilder og maleteknikk fra utlandet.

KirkegårdenRediger

Som avgrensing mellom kirkegården og utmarken var et rødt tømret gjerde. Før brannen hadde man ikke benyttet kirkegården som gravplass på lenge. I våpenhuset ble det oppbevart en del jernkors fra 1700-tallet; disse hadde tidligere stått ute på kirkegården.

Kirken hadde opprinnelig frittstående klokketårn som ble revet kort etter 1856 og klokkene ble flyttet til det nye tårnet.

BrannenRediger

Natten till 12. november 2001 gikk alarmen om at kirken sto i brann. Brannmannskapene forsøkte i flere timer å redde kirken og inventaret uten å lykkes. Kort tid etter brannen ble det besluttet å forsøke å rekonstruere kirken.

Politiets etterforskning viste at brannen var påsatt, men det gikk nesten to år før gjerningsmannen ble identifisert. Vedkommende var en psykisk syk mann som hadde blitt arrestert etter å ha drept en fem år gammel pike i Arvika. Han fortalte i avhør at han hadde tent på kirken.[1]

ReferanserRediger

LitteraturRediger

  • En bok om Södra Råda gamla kyrka. Värmlands museum 1963. Uppsala 1963.
  • Södra Råda gamla kyrka, Marian Ullén, Svenska Kulturminnen, nr. 4 1997, Riksantikvarieämbetet

Eksterne lenkerRediger