São Tomés, Príncipes, og Annobóns fuktige lavlandsskoger
São Tomés, Príncipes, og Annobóns fuktige lavlandsskoger (engelsk São Tomé, Príncipe, and Annobon Moist Lowland Forests), også kjent som São Tomé og Príncipes fuktige lavlandsskoger, er en økoregion i Sentral-Afrika, bestående av tropisk regnskog. Økoregionen dekker øyene São Tomé og Príncipe, som tilsammen utgjør landet São Tomé og Príncipe, samt øya Annobón, som tilhører Ekvatorial-Guinea. Området er relativt lite, det dekker omtrent 1000 km2. Øyene i seg selv er inaktive vulkaner, og som når en høyde på henholdsvis 948 moh, 2024 moh og 695 moh.[1]
.jpg)
.jpg)
WWF har gitt området status Globally Outstanding i vurdering av hvor unikt området er med tanke på biodiversitet, og konserveringsstatus Critical.[1] São Tomés, Príncipes, og Annobóns fuktige lavlandsskoger (i rapporten betegnet som Sao Tome and Principe moist lowland forests), Cross-, Sanaga- og Bioko-kystskogene, og de atlanterhavsekvatoriale kystskogene utgjør tilsammen den større økoregionen De kongolesiske kystskogene, som er en av WWFs utvalgte økoregioner i prosjektet Global 200.[2]
Øyene er i stor grad økologisk adskilte både innad og fra fastlandet, og det finnes et høyt antall endemiske artere i regionen – der de fleste er stedegne til én av øyene, og bare et mindretall til to eller alle tre.
Klimaforhold rediger
Alle øyene har tropisk klima, og ligger innenfor det tropiske regnbeltet. São Tomés og Príncipe får mellom 1000 og 4000 mm i årlig nedbør, mens det er noe mindre regn på Annobón. Temperaturen kan variere mellom 18 og 33°C. Øyene er inndelt i to ulike regioner, en side som får mer nedbør, og en tørrere del som ligger i regnskygge, som har ført til ulik type vegetasjon. Skogsområdene i regnskyggen, som er noe tørrere, har i større grad blitt utsatt for arealendringer til fordel for jordbruk og bebygning.[1]
Planteliv rediger
Det er registrert 37 endemiske plantearter på Príncipe, 95 på São Tomé og 20 på Annobon. Kun 16 av disse finnes på mer enn en av øyene. Det finnes mange arter, både endemiske og slike som også finnes andre steder, innenfor maurefamilien, orkidéfamilien og vortemelkfamilien. Det finnes også mange ulike bregner på øya.[1]
Dyreliv rediger
Det finnes en rekke endemiske fugler og reptiler, samt noen pattedyr og amfibier. Man har registrert 38 endemiske fuglearter på Príncipe og São Tomé, samt en rekke endemiske underarter. Av endemiske arter kan man nevne saotoméibis (Bostrychia bocagei), saotoméfink (Neospiza concolor), svovelvarsler (Lanius newtoni), saotomésanger (Amaurocichla bocagei), saotomédue (Columba thomensis) og tykknebbpirol (Oriolus crassirostris), skurrebrillefugl (Terpsiphone smithii), Terpsiphone smithii og annobonbrillefugl (Zosterops griseovirescens). Alle artene disse regnes som kritisk truet eller sårbare.[1]
Det er registrert 24 ulike reptilarter på øyene, hvorav 18 er endemiske – man regner med at de siste 6 har kommet seg til øyene via skipstrafikk. Videre finnes en rekke endemiske sommerfuglarter. Tretten sommerfuglarter er endemiske til São Tomé, og seks til Príncipe. Av snegler som lever på land regnes det med at omtrent 75 % av alle artene er endemiske.[1]
Det er få naturlige pattedyr på øyene. Av disse er det registrert tre endemiske arter, alle tilhørende São Tomé – Crocidura thomensis (en spissmusart), Chaerephon tomensis og (Myonycteris brachycephala) (begge flaggermusarter); disse er sårbare eller truet.[1]
Bevaringsstatus rediger
Økosystemene på øya har historisk sett vært utsatt for arealendringer, basert på planasjedrift. En del av disse er nå forlatt, og skogen vokser til igjen. En rekke endemiske arter klarer seg fint også i disse områdene. Arealendringer er fortsatt ansett som en mulig trussel mot biodiversiteten.[1]
Øyene var ubebodd frem til europeernes kolonisering av dem. Disse tok med seg en rekke pattedyr, og man regner med at de har hatt enorm påvirkning, der det videre regnes som umulig å kategorisere omfanget av det.[1]
Referanser rediger
- ^ a b c d e f g h i j k Burgess, Neil & Hales, Jennifer & Underwood, E. & Dinerstein, Eric & Olson, David & Itoua, I. & Schipper, Jan & Rickketts, T. & Newman, K. (2004). «Terrestrial eco-regions of Africa and Madagascar: A conservation assessment». World Wildlife Fund (United States).
- ^ David M. Olson, Eric Dinerstein, Robin Abell, Tom Allnutt, Christopher Carpenter, Loren McClenachan, Jennifer D’Amico, Patrick Hurley, Ken Kassem, Holly Strand, Meseret Taye, and Michele Thieme (2002). «The Global 200: A Representation Approach to Conserving the Earth’s Distinctive Ecoregions». WWF.