Åpne hovedmenyen

Den russiske Premier League, også kalt Российская футбольная премьер-лига på russisk, er det øverste nivået av fotballigaer i Russland. 16 lag spiller i denne serien, og de to nederste lagene rykker ned til 1. divisjon, og blir erstattet med de to beste fra denne ligaen. Den russiske Premier League ble organisert i 2001 og erstattet «toppdivisjonen». Forskjellen var at «toppdivisjonen» ble ledet av den profesjonelle fotballigaen i Russland. Forandringen ga klubbene større grad av uavhengighet.

Russisk toppserie i fotball
Land Russland Russland
Region UEFA
Forbund RFS
Grunnlagt 2001
Antall klubber 16
Nedrykk til Russisk 1. divisjon
Nasjonal cup Den russiske fotballcupen
Turneringer Mesterligaen
Europaligaen
Flest titler Spartak Moskva (10)
Regjerende mester Zenit (2018/19)

Innhold

HistorieRediger

Etter oppløsningen av Sovjetunionen ble det organisert egne fotballigaer i hvert utbryterland fra og med 1992. I Russland dannet man en serie med 20 lag, der seks av dem hadde spilt i Sovjets toppliga i 1991, resten av lagene ble hentet fra lavere divisjoner. De seks lagene var CSKA Moskva, Spartak Moskva, Torpedo Moskva, Dinamo Moskva, Spartak Vladikavkaz, og Lokomotiv Moskva. Toppdivisjonen ble delt i to grupper for å redusere antall kamper. Antall lag i toppdivisjonen ble etterhvert redusert til 18 i 1993 og 16 i 1994. I 1996 og 1997 ble det eksperimentert med ytterligere to lag, men dette ble ikke noe suksess.

Spartak Moskva var det dominerende laget i toppdivisjonen, og vant ni av de ti første mesterskapene. Spartak-Alania Vladikavkaz var det eneste laget som klarte å bryte Spartak Moskvas dominans, da de vant i 1995.

CSKA Moskva har nest flest titler, med seks, fulgt av Lokomotiv Moskva og Zenit St. Petersburg med tre.

Organisering/reglerRediger

 
Ligakamp mellom Zenit og Dinamo Moskva

Alle klubbene møter hverandre to ganger, hjemme og borte, og spiller totalt 30 kamper. Tre poeng gis for seier, ett poeng for uavgjort og null for tap. Hvis flere lag har samme antall poeng, telles først poeng i innbyrdes oppgjør mellom lagene, deretter antall seire, deretter målforskjell. Hvis innbyrdes oppgjør er likt, telles antall seire mot alle lag, deretter målforskjell. Hvis de to øverste lagene står likt i innbyrdes oppgjør, antall seire, og målforskjell, spilles det en ligafinale mellom lagene.

Slik reglene er i 2018, kvalifiserer ligamesteren seg direkte til gruppespill i Mesterligaen, det samme gjør laget som ender på 2.-plass.[1] Tredjeplassen går inn i 3. kvalifiseringsrunde til samme turnering. 4.- og 5.-plassen kvalifiserer seg til Europaligaen. De to nederste lagene på tabellen rykker ned til 1. divisjon, mens 13.- og 14.-plassen spiller play-off mot 4.- og 3.-plassen fra 1. divisjon om to plasser i neste års toppserie.

Ligaen ble tidligere spilt fra mars til november, for å unngå å spille kamper mens det er kulde og snø om vinteren. Fra og med sesongen 2012/2013 vil dette endres til å spille sesongen fra høst til vår. Sesongen 2011/2012 var en overgangssesong. Etter at de 16 lagnee har spilt mot hverandre to ganger i 2011, spilte åtte beste lagene spille egen serie om seriemesterskapet og europacup-plasser. De øvrige åtte lagene spiller for å unngå nedrykk. De to nederste rykker ned, mens de to lagene over disse på tabellen spiller play-off mot lag fra nivå 2. Toppserien bestod fra sesongen 2012/2013 fremdeles av 16 lag.[2]

Klubber i Russisk Premier League i 2017/18Rediger

Mestere og toppscorereRediger

Sesong Vinner Sølv Bronse Toppscorer
1992* Spartak Moskva Spartak Vladikavkaz Dinamo Moskva   Veli Kasumov (Dinamo, 16 mål)
1993* Spartak Moskva (2) Rotor Volgograd Dinamo Moskva   Viktor Pantsjenko (KamAZ, 21 mål)
1994* Spartak Moskva (3) Dinamo Moskva Lokomotiv Moskva   Igor Simutenkov (Dinamo, 21 mål)
1995* Spartak-Alania Vladikavkaz Lokomotiv Moskva Spartak Moskva   Oleg Veretennikov (Rotor, 25 mål)
1996* Spartak Moskva (4) Alania Vladikavkaz Rotor Volgograd   Aleksandr Maslov (Rostselmasj, 23 mål)
1997* Spartak Moskva (5) Rotor Volgograd Dinamo Moskva   Oleg Veretennikov (Rotor, 22 mål)
1998** Spartak Moskva (6) CSKA Moskva Lokomotiv Moskva   Oleg Veretennikov (Rotor, 22 mål)
1999** Spartak Moskva (7) Lokomotiv Moskva CSKA Moskva   Georgi Demetradze (Alania, 21 mål)
2000** Spartak Moskva (8) Lokomotiv Moskva Torpedo Moskva   Dmitri Loskov (Lokomotiv, 15 mål)
2001** Spartak Moskva (9) Lokomotiv Moskva Zenit St. Petersburg   Dmitrij Vjazmikin (Torpedo, 18 mål)
2002 Lokomotiv Moskva CSKA Moskva Spartak Moskva   Rolan Gusev (CSKA, 15 mål)
  Dmitrij Kiritsjenko (CSKA, 15 mål)
2003 CSKA Moskva Zenit St. Petersburg Rubin Kazan   Dmitri Loskov (Lokomotiv, 14 mål)
2004 Lokomotiv Moskva (2) CSKA Moskva Krylja Sovjetov Samara   Aleksandr Kerzjakov (Zenit, 18 mål)
2005 CSKA Moskva (2) Spartak Moskva Lokomotiv Moskva   Dmitrij Kiritsjenko (Moskva, 14 mål)
2006 CSKA Moskva (3) Spartak Moskva Lokomotiv Moskva   Roman Pavljutsjenko (Spartak Moskva, 18 mål)
2007 Zenit St. Petersburg Spartak Moskva CSKA Moskva   Roman Pavljutsjenko (Spartak Moskva, 14 mål)
  Roman Adamov (Moskva, 14 mål)
2008 Rubin Kazan CSKA Moskva Dinamo Moskva   Vágner Love (CSKA Moskva, 20 mål)
2009 Rubin Kazan (2) Spartak Moskva Zenit Saint Petersburg   Welliton (Spartak Moskva, 21 mål)
2010 Zenit St. Petersburg (2) CSKA Moskva Rubin Kazan   Welliton (Spartak Moskva, 19 mål)
2011/12 Zenit St. Petersburg (3) Spartak Moskva CSKA Moskva   Seydou Doumbia (CSKA Moskva, 28 mål)
2012/13 CSKA Moskva (4) Zenit St. Petersburg Anzji Makhatsjkala   Jura Movsisjan (Krasnodar/Spartak Moskva, 13 mål)
 Wánderson do Carmo (Krasnodar, 13 mål)
2013/14 CSKA Moskva (5) Zenit St. Petersburg Lokomotiv Moskva   Seydou Doumbia (CSKA Moskva, 18 mål)
2014/15 Zenit St. Petersburg (4) CSKA Moskva Krasnodar   Hulk (Zenit St. Petersburg, 18 mål)
2015/16[3] CSKA Moskva (6) Rostov Zenit St. Petersburg   Fjodor Smolov (FK Krasnodar, 20 mål)
2016/17[4] Spartak Moskva (10) CSKA Moskva Zenit St. Petersburg   Fjodor Smolov (FK Krasnodar, 18 mål)
2017/18[5] Lokomotiv Moskva (3) CSKA Moskva Spartak Moskva   Quincy Promes (Spartak Moskva, 15 mål)
* Ligaen ble kalt Toppligaen
** Ligaen ble kalt Toppdivisjonen

Lag som har spilt i toppserien 1992–2018Rediger

Oppdatert 10. juli 2018[6]
  1. For klubber som har fått nytt navn, er navn angitt etter hvilket navn klubben hadde da de sist spilte i Premier League.

Spillere med flest ligakamperRediger

Inntil 13. mai 2018[7]
Plass Spiller Kamper
1 Sergej Ignasjevitsj 489
2 Sergej Semak 456
3 Dmitrij Loskov 453
4 Igor Semsjov 433
5 Vasilij Berezutskij 402
6 Ruslan Adzjindzjal 397
Igor Akinfejev 397
8 Valerij Jesipov 390
9 Dmitrij Kiritsjenko 377
10 Igor Lebedenko 371

Toppscorere gjennom tideneRediger

Inntil 13. mai 2018[8]
Plass Spiller Mål
1 Oleg Veretennikov 143
2 Aleksandr Kerzjakov 139
3 Dmitrij Kiritsjenko 129
4 Dmitrij Loskov 120
5 Roman Pavljutsjenko 104
6 Sergej Semak 102
7 Andrej Tikhonov 98
Igor Semsjov 98
9 Artjom Dziuba 93
10 Jegor Titov 88

Flest mesterskap (spillere)Rediger

9 ganger

ReferanserRediger

  1. ^ «Access List 2018/19 (please see notes below)» (engelsk). Arkivert fra originalen 22. desember 2017. Besøkt 12. juni 2018. 
  2. ^ http://www.uefa.com/memberassociations/association=rus/news/newsid=1527870.html
  3. ^ «Premier League 2015/2016 - Regular Season - Soccer - Scoresway - Results, fixtures, tables and statistics». Scoresway (engelsk). Opta Sports. 21. mai 2016. Arkivert fra originalen 26. februar 2018. Besøkt 12. juni 2018. 
  4. ^ «Premier League 2016/2017 - Regular Season - Soccer - Scoresway - Results, fixtures, tables and statistics». Scoresway (engelsk). Opta Sports. 21. mai 2017. Arkivert fra originalen 26. februar 2018. Besøkt 12. juni 2018. 
  5. ^ «Premier League 2017/2018 - Regular Season - Soccer - Scoresway - Results, fixtures, tables and statistics». Scoresway (engelsk). Opta Sports. 13. mai 2018. Arkivert fra originalen 26. februar 2018. Besøkt 12. juni 2018. 
  6. ^ «Premier Liga » Ewige Tabelle» (tysk). Besøkt 12. juni 2018. 
  7. ^ «100 бомбардиров :: Чемпионат России :: все футболисты» (russisk). Besøkt 12. juni 2018. 
  8. ^ «100 бомбардиров :: Чемпионат России :: все бомбардиры» (russisk). Besøkt 12. juni 2018. 

Eksterne lenkerRediger