Rupert av Deutz, eller Rupert von Deutz, eller Rupertus Tuitiensis (mer sjeldent: Robert), (født ca 1070 nær Liège; død 4. mars 1129 i Deutz) var en bibelekseget, mystiker og liturgikommentator.

Rupert av Deutz
Rupert av Deutz, håndskrift i Bayerische Staatsbibliothek, Clm 14355, fol. 1v
Født1075Rediger på Wikidata
Liège
Død4. mars 1129Rediger på Wikidata
Köln-Deutz
BeskjeftigelseMunk, teolog Rediger på Wikidata
Embete
  • Abbed (Deutz Abbey, 1120–) Rediger på Wikidata

Koret i dobbeltkirken St. Maria und St. Clemens (Schwarzrheindorf). Teologien bak Kristussyklusen i den romanske innerutmaling (ca 1180) ble inspirert av Rupert von Deutz.

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

I barnealder ble Rupert gitt som donate til benediktinerklosteret St. Laurentius i Liège. På grunn av investiturstriden og de uolige og forvirrede tider som preget dens tid, skulle Rubert bli presteviet først når han var rundt 35 år gammel. De mindre skrifter som han hadde forfattet før dette tidspunkt, for det meste helgenlegender og åndelig diktning, er for det meste ikke bevart for ettertiden.

Forfatterskap rediger

Fra ca. 1110 frem til sin død i 1129 fullbragte han en svært omfattende litterært verk, som skulle øve stor innflytelse på mange teologer innen det tyskspråklige språkområde utover 1100-tallet.

Fore å unndra seg strid med sine teologiske motstandere innen dogmatikken trakk Rupert seg omkring år 1113 tilbake til klosteret Michaelsberg i Siegburg. I 1120 ble han abbed for St. Heribert-klostert i Deutz (Köln), der han døde i 1129.

Rupert kommenterte neste hele Bibelen. Dogmatiske, ordensrettslige eller hagiografiske emner berørte han bare i noen mindre skrifter. Særlig popularitet fikk hans frelseshistoriske epos De victoria Verbi Dei. Den allegoriske og typologiske utlegning av Den hellige Skrift nådde et høydepunkt med Rupert av Deutz. Hans kommentar til profeten Esekiel ble det teologiske grunnlaget for maleriene av kirken i Schwarzrheindorf.[1]

Blant hans kommentarer er de som omhandler Johannes' åpenbaring og Høysangen særlig preget av hans kristne mystikk. Andre viktigere skrifter er hans kommentarer til Johannesevangeliet og Matteusevangeliet, til de mindre profeter, en kommentar til messens liturgi og kirkeåret, og hans to skrifter om Treenigheten, De sancta trinitate et operibus eius og De glorificatione trinitatis et processione spiritus sancti.

Verker rediger

  • Jacques Paul Migne (utg.): Patrologia Latina, Bind 167–170
  • Corpus Christianorum, Continuatio Medievalis, Bände 7, 9, 21–24, 26, 29, Brepols, Turnhout.
  • R.D.D. Rvperti Abbatis Monasterij S. Heriberti Tvitiensis Ordinis D. Benedicti, Viri longe doctissimi, summiq[ue] inter veteres theologi, Opera Quotquot hactenus haberi potuerunt, auctiora quam antea. Cvm Dvobvs Indicibvs: priore rerum et verborum posteriore locorum S. Scripturae. Mylius, Mogvntiae 1631. Digitalisierte Ausgabe der Universitäts- und Landesbibliothek Düsseldorf

Litteratur rediger

  • Walter Berschin: Os meum aperui. Die Autobiographie Ruperts von Deutz. Köln 1985.
  • Karl Königs: Schwarzrheindorf: St. Maria und St. Clemens. Ein Kirchenführer. Bonn 2001. ISBN 3-925551-84-0. (Die Seiten 33–44 entfalten die Theologie des Christuszyklus der romanischen Innenausmalung der Kirche, die von Rupert von Deutz inspiriert ist.)
  • Albert Gerhards, Benedikt Kranemann: Mittelalterliche Liturgieerklärung. In: Einführung in die Liturgiewissenschaft. Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Darmstadt 2006, ISBN 978-3-534-15742-6, s. 28f.
  • Anton Leichtfried: Trinitätstheologie als Geschichtstheologie. „De sancta Trinitate et operibus eius“ Ruperts von Deutz. Echter, Würzburg 2002, ISBN 3-429-02375-0, s. 10–75.
  • (de) Otto Schmid: «Rupert von Deutz». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 29, Duncker & Humblot, Leipzig 1889, s. 699–703.
  • Meinolf Schumacher: Rupert von Deutz erzählt eine Fabel. Über Inkonsequenzen in der mittelalterlichen Kritik weltlicher Dichtung. In: Poetica. Band 31, 1999, s. 81–99.
  • Hubert Silvestre: Rupert von Deutz. In: Rheinische Lebensbilder. Band 11, Rheinland-Verlag, Köln 1988, S. 7–35.
  • (de) Peter Dinter: «Rupert von Deutz.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 22, Duncker & Humblot, Berlin 2005, ISBN 3-428-11203-2, s. 273 f. (digitalisering).
  • (de) Klaus-Gunther Wesseling: «RUPERT von Deutz» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 8, Herzberg 1994, ISBN 3-88309-053-0, sp. 1021–1031.

Referanser rediger

  1. ^ Wilhelm Neuß: Das Buch Ezechiel in Theologie und Kunst bis zum Ende des 12. Jahrhunderts. Mit besonderer Berücksichtigung der Gemälde in der Kirche zu Schwarzrheindorf. Münster 1912.

Eksterne lenker rediger