Runde fyr
Runde fyr ligger på Runde i Herøy kommune på Sunnmøre. Det ble etablert av private som det femte fyret i Norge etter Lindesnes fyr i 1767.
| Runde fyr | |||
|---|---|---|---|
 Runde fyr | |||
| Fylke | Møre og Romsdal | ||
| Kommune | Herøy | ||
| Opprettet | 1767 | ||
| Fyrlistenummer | 327000 | ||
| Fyrtårn | |||
| Høyde | 14,1 | ||
| Form | Fyrbygning med tårn | ||
| Fyrlys | |||
| Lyskarakter | Okkulterende hvert 6. sekund | ||
| Lyshøyde | 50 m | ||
| Lysvidde | 19 nm (farge: hvit) 15 nm (farge: rødt) 16 nm (farge: grønn) | ||
| Status | |||
| Eier | Staten | ||
| Avbemannet | 2002 | ||
| Automatisert | 2002 | ||
| Vernestatus | Fredet etter lov om kulturminner | ||
 Runde fyr 62°24′53″N 5°35′02″Ø | |||
I 1807 tok staten over fyret. Det ble automatisert i september 2002. Ålesund-Sunnmøre Turistforening (ÅST) har etter dette fått i stand en avtale med Kystverket og har siden julen 2003 benyttet den nyeste fyrvokterboligen som turisthytte. Hele fyrstasjonen ble vernet av Riksantikvaren i 2001.
Fyrstasjonen ligger i nærheten av Rundabranden som er det sørligste fuglefjellet i landet, og området ligger innenfor Runde naturreservat som er fredet etter lov om naturvern.
Historie rediger
Da Runde fyr ble opprettet i 1767, var det fordi økt trafikk langs kysten førte til flere ulykker, og ikke minst rundt Runde var det farlig å ferdes. Blant annet hadde det nederlandske handelsskipet Akerendam gått ned like ved Kvalneset, hvor fyret står nå, i 1725. I starten var fyret mest som en gryte som en holdt fyr i, men i 1826, noen år etter at staten tok over, ble det oppgradert til et lukket kullblussfyr. Senere, i 1858, ble det bygd et støpejernstårn ytterst ute på Kvalneset. Nederste del av dette tårnet er bevart på Runde, mens resten ble flyttet til Sklinna fyr i Trøndelag.
I 1935 ble fyret ytterligere oppgradert til et betongtårn som står lenger oppe i skråningen. Lykten i det nye tårnet ble tent 27. august samme år. Fyret ble etterhvert mer og mer automatisert og i 2002 var det ikke lenger nødvendig med menneskelig overvåkning og den siste fyrvokteren flyttet ut.
Bebyggelse på fyrstasjonen rediger
De gamle fyrene måtte overvåkes nærmest døgnet rundt, noe som medførte at fyrvokteren måtte bo så nær som mulig. Per 2005 besto fyrstasjonen av 6 bygg; selve fyrbygningen, smie, 2 bolighus, kombinert fjøs og låve og olje- og vedbod. I disse husene bodde tidvis svært mange mennesker. Gjennom årene bodde det fyrvoktere, assistenter, koner, barn, guvernanter, tjenestefolk og husdyr. Guvernantene var der for å holde skole for barna.
Se også rediger
Kilder rediger
- «Norsk fyrliste 2008 - side 311» (PDF). Kystverket. Arkivert fra originalen (PDF - 15 mb) 24. juli 2011.
- «Runde fyrstasjon». Norsk Fyrhistorisk Forening. Arkivert fra originalen 14. august 2009.
Eksterne lenker rediger
- (no) «Runde fyr». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.