Rudolf Goethe (prest)

Rudolf Goethe (født 23. desember 1880 i Geisenheim i Rheingau i Hertugdømmet Nassau, død 24. mai 1965 i Mainz i Rheinland-Pfalz i Vest-Tyskland) var en tysk luthersk prest (1906–1946), gift, og senere (fra 1951) katolsk prest. At slik dispens fra sølibatet ble gitt av paven, var da noe helt nytt, og vakte internasjonal oppmerksomhet. Senere ble det flere slike tilfeller, men på ingen måte noe frislipp. Pr 2010 anslo avisen Die Welt at det på verdensbasis turde dreie seg om over 300 slike prester med sammenlignbare forhistorier innen den katolske kirkes dominerende hovedgren.

Liv og virke

Bakgrunn

Rudolf Goethes mor var Louise Rühle fra Cannstatt (1850–1929), og faren var pomologen og ønologen Rudolf Konstantin Goethe (1843–1911), grunnlegger av frukt- og gartnerskolen i Grafenburg i Brumath i Elsass, fra 1879 direktør for Lehranstalt für Obst- und Weinbau Geisenheim (Rheingau), og Landesökonomierat. Også dikteren Johann Wolfgang von Goethe tilhører slekten, men det dreier seg om et fjernt slektskap.

(Rudolfs gren var luthersk, skjønt hans bror Walter Goethe, fregattkaptein, forsyningsoffiser og regjeringsråd, ble imidlertid etter 1940 katolsk, sammen med sin hustru Maria Stähelin.)

Evangelisk(-luthersk) prest

Etter studier i evangelisk (luthersk) teologi i Tübingen og Halle, og lærevikariat fra 1905 til 1906 i Wiesbaden-Dotzheim ble han ordinert til protestantisk prestetjeneste.

Fra 1906 til 1908 var han sogneassistent (kapellan) i Petrus- und Paulusgemeinde i Darmstadt og det samme i Griesheim. Etter videre studier i Marburg var han sogneprest fra 1909/10 til 1919 i Wörrstadt/Rheinhessen (skjønt fra 1916 til 1918 dessuten frivillig feltgeistlig under første verdenskrig). I 1919 var han atter tilbake i Darmstadt, og ble nå sogneprest fra 1920.

I 1927 giftet han seg med Luise Freda, grevinne av Bülow-Dennewitz (født i Grünhoff i Østpreussen i 1895).

I Darmstadt ble han til 1934, året etter Hitlers maktovertakelse. Det ble aksjonert mot ham fra nazistisk hold, og han prøvde å stå imot. Den 7. februar 1934 anmeldte han stabsledelsen for den lokale Hitler-Jugend (HJ) for brudd mot husfreden etter at 40 unge HJ-gutter hadde trengt seg inn i menighetshuset og massivt forstyrret kirkelig aktivitet. I kildene fremkommer at Goethe ofte nevnes i klammerier med regimets folk i nazistiske dokumenter fra Darmstadt.

Senere samme år ble Goethe ble straffeforflyttet til Stadtkirchengemeinde i Offenbach, til Johannesgemeinde der.

Fra 1935 til 1945 var Goethe en viktig pastor i Bekennende Kirche (BK), og medlem av – og tidvis stedfortredende formann for – BKs Landesbruderrat i Hessen-Nassau. Han sonet en fengselsdom i 1940 fordi han hadde talt ut mot nazistene, og ble interessert i katolisismen. Han begynte å lese katolsk litteratur, og ble senere med i en studiegruppe.

Fra 1944 til 1946 var han menighetsforvalter i Roßdorf (Rossdorf), og kom så atter tilbake til Johannesgemeinde i Darmstadt. Etter Det Tyske Rikes sammenbrudd i 1945 var Goethe ved siden av Wilhelm Weinberger og Karl Grein ledende i gjenoppbyggingen av den hessen-darmstadtiske kirke, og han var dens midlertidige leder fra 1945 til 1946.

I 1946 gikk han ut av protestantisk kirkelig tjeneste.

Oberregierungsrat, konversjon til katolisismen

Han var så frem til 1948 Oberregierungsrat med ansvar for kirkeanliggender ved Hessens kultusministerium. I 1950 konverterte han til den katolske kirke. Samme år gav pave Pius XII tillatelse til at han, en gift mann, kunne motta det katolske prestevielsens sakrament. Tillatelsen ble oppfattet som sensasjonell, etter som den katolske kirke i sin romerske/latinske hovedform, har prestesølibat. Rett nok var søknaden fra hans biskop om han kunne bli prest og leve med hustruen «som bror og søster», men pavelige formelle innvilgelser til og med ved slike vilkår var ekstremt sjeldne i vestrituell katolisisme siden 1100-tallet. Det formodes eller vites også at pavens dispensasjon slett ikke tok noen forbehold som innebar avkall på den nærhet som gis ved et rettmessig ekteskap.

Han studerte katolsk teologi i Mainz.

Gift katolsk prest

Han ble i en alder av 70 år presteviet som katolsk prest den 22. desember 1951. Paven hadde fritatt den gifte teologen fra sølibatsplikten. Goethe kunne forbli ektemann og uten noen atskillelse. (Dette var annerledes en en annen tillatelse som Vatikanet tidligere hadde gitt unntaksvis; den gjaldt ektepar der begge parter aktet å leve i klostre hver på sin kant, og altså uten noe ekteskapelig samliv.)

Dette var første gang et slikt unntak ble gjort overfor en gift mann med protestantisk prestelig bakgrunn. Det var i 1951 bekjent at også en annen eldre tysk gift og tidligere protestantisk pastor hadde fått den, men ettersom han måtte fullføre et treårig studium før ordinasjonen, ble hans navn ikke bekjentgjort.

Særlig i Vest-Tyskland ble det reflektert meget over denne hendelsen, og fremhevet det kanskje i noe overdreven grad. Erkebispedømmet Kölns kardinal Josef Frings sa senere at han anså godkjenning av slike prestegifte som en av de viktigste avgjørelsene fattet av pave Pius XII. Og biskopen av Mainz på den tid, Albert Stohr, så dette som et bevis på at kirken alltid kunne jenke seg dersom det ikke handlet om «stålharde sannheter eller et jernhardt guddommelig bud». Og at prestenes plikt til å leve ugift ikke var et guddommelig bud, det er en kirkelov som kunne endres «når som helst».

Vanlige menighetssjelesørgeriske embeder fikk han ikke; kirkens politikk var (og forble, skjønt noe uklart etter 2015) at konverterte gifte prester skulle virke i den såkalte ekstraordinære sjelesorg.

Fra 1954 var fader Rudolf Goethe leder for Glaubensberatungsstelle «Domus Pacis» i bispedømmet Mainz, i Weihergartenstraße 18. Den da aldrende presten førte i årene som fulgte, hjulpet av en assistent, minst 145 protestanter (pr 1962) inn i den katolske kirkes fulle fellesskap.

Han døde i Mainz 24. mai 1965, og ble begravet i Mainz-Mombach.

Verker

• Martin Giebner, Rudolf Goethe, Georg Klünder u. a.: Bekenntnis zur katholischen Kirche. NZN-Buchverlag; 1955

Litteratur

• J. G. McGarrow: «The Case of Father Goethe», i The Furrow Vol. 3, No. 3 (Mar., 1952), pp. 115-118 (4 pages) https://www.jstor.org/stable/27655945
• EKHN. Ausstellung des Zentralarchivs der Evangelischen Kirche in Hessen und Nassau 1997, s. 303
• Hermann Josef Braun: «Eine außergewöhnliche Priesterweihe», i: Glaube und Leben av 19.1.1992, s. 14 f.
• Siegfried Rösch: Goethes Verwandtschaft. Versuch einer Gesamtverwandtschaftstafel mit Gedanken zu deren Theorie, Neustadt an der Aisch 1956, s. 216.

Eksterne lenker

• Joachim-Albrecht Graf Bülow v. Dennewitz: En personlig skildring av Rudolf Goethes virke tidlig i 1950-årene. (tysk) Pinse 2005, revidert Himmelfasrt 2012; lest 2023-04-07.