Åpne hovedmenyen
Royal-La Marine
Basisdata
Aktiv:1669 - 1797
Land:Frankrike
Type:Regiment
Operativt oppdrag:

Royal-La Marine var et fransk infanteriregiment, opprettet i 1669.[1] Regimentet var involvert i hendelsene som fant sted i Grenoble den 7. juni 1788, senere kjent som «Taksteindagen» (fransk Journée des Tuiles). I ettertid har det blitt sett som en av hendelsene som utløste den franske revolusjon. Regimentets siste enhet ble underlagt 23 demi-brigade den 21. mars 1797 og regimentet opphørte å eksistere. Blant soldater som tjenestegjorde i regimentet var Jean Baptiste Bernadotte, som etterhvert ble fransk marskalk og konge av Sverige og Norge.

HistorieRediger

  • 20. desember 1669: Regimentet Royal-La Marin blir etablert
  • 1671: I tjeneste med den franske hæren
  • 1. januar 1791: Omdøpt til 60 infanteriregiment (fransk: «60e régiment d'infanterie de ligne»)
  • 1769: Regimentets første bataljon reorganiseres ved å slås sammen med 20 demi-brigade linjeinfanteri.
  • 21. mars 1797: Regimentets andre bataljon slås sammen med 23 demi-brigade linjeinfanteri og regimentet opphører å eksistere.[2]

UtstyrRediger

FlaggRediger

Regimentet Royal-La Marine hadde tre flagg: ett «blanc Colonel» (hvitt kors med gyllen «fleur de lys»), og to «drapeaux d'Ordonnance» (blå og aurora)[3][4]

UniformerRediger

Oberster og mestres de campRediger

Under er en liste over oberster og mestres de camp (fransk grad, tilsvarende oberst) i perioden regimentet eksisterte.

  • 24. desember 1669 : Henri Charles de Beaumanoir, marquis de Lavardin
  • 1672: N., comte de Clere
  • 1. november 1674: Antoine de Pas, marquis de Feuquières
  • 4. august 1676: Louis-Fauste de Brichanteau, marquis de Nangis, brigadier fra 26. april 1689, død 22. august 1690
  • 3. september 1690: Louis Armand de Brichanteau, marquis d Nangis, brigadier fra 26. oktober 1704, maréchal de camp fra 19. juni 1708, lieutenant général fra 8. mars 1718, maréchal de France fra 11. februar 1741, død 8. oktober 1742
  • 12. september 1699: Charles d’Angennes de Poigny, count de Angennes de Poigny, brigadier fra 19. juni 1708, død 11. september 1709
  • 1. oktober 1709: Louis Desmarets de Maillebois, baron de Châteauneuf, brigadier fra 1. februar 1719
  • 10. januar 1727: Louis de Pardaillan de Gondrin, marquis, så hertug av Antin, brigadier fra 1. august 1734, maréchal de camp fra 10. februar 1743, død 9. desember 1743
  • 10. mars 1734: Louis de Durfort Duras, ridder, så comte, så hertug de Lorges, brigadier fra 20. februar 1743, maréchal de camp fra 1. juni 1745, lieutenant général fra 10. mai 1748, død 10. desember 1775
  • 26. mai 1745: Joachim de Dreux, ridder, så marquis de Dreux, brigadier fra 1745, Maréchal de camp fra 1748, lieutenant général fra 17. desember 1759
  • 1. februar 1749: Louis-Marie-François-Gaston de Lévis, marquis de Mirepoix, brigadier fra 13. juli 1756
  • 28. juli 1759: Louis-Marie de Chapelle, greve av Jumilhac
  • 1. desember 1762: Charles-Emmanuel, ridder Saint-Mauris
  • 22. juni 1767: Philippe-Mathieu-Marie, greve av Lons
  • 1. januar 1784: Agricole-Marie de Merle, marquis de Ambert
  • 25. juli 1791: Marie-Joseph-Gabriel-Apollinaire Morard d’Arcès
  • 23. november 1791: Henri-François Morille de Boulard.[1]

Felttog og slagRediger

Den 20. desember 1669 publiserte Jean-Baptiste Colbert en kunngjøring som bekjentgjorde etableringen av to nye infanteriregimenter. De ble navngitt Royal-La Marine og Amiral.[1]

Regimentet Royal-La Marine ble opprinnelig etablert for å tjenestegjøre på franske øyer, havner og oversjøiske områder,[5] og det ble først utplassert ved basene til den franske atlanterhavsflåten (Flotte du Ponant).

Den franske marinen manglet sjøoffiserer, det ble derfor forventet at offiserene i de to regimentene hadde mulighet for å bli offiserer i marinen. I tilknytning til vedtaket om å opprettet de to regimentene ble det den 26. desember 1669 etablert en «Garde de Monsieur l'Amiral» (også benevnt «Garde de Monsieur le comte de Vermandois») for å utdanne marineoffiserer. Krigsministeren Louvois protesterer imidlertid mot etableringen av regimentene utenfor sitt ansvarsområde og finansminister Colbert må endre planene for regimentene. Den 5. juli 1670 vedtas en ny kunngjøring om utnevnelse av offiserer til de to regimentene som er knyttet til marinen fra etableringen. Regimentene blir underlagt krigsministeriet og muligheten for offiserene til også å gjøre sjøtjeneste fjernes.

De to regimentene fikk kun korte perioder med sjøtjeneste. I august 1670 gikk de ombord i en flåtestyrke ledet av admiral Abraham Duquesne og seilte til Kanariøyene og Kapp Verde, de returnerte til Brest i mars 1671.

Den 13. august 1704, under Den spanske arvefølgekrigen og det avgjørende slaget ved Blenheim ble regimentet satt inn som en del av marskalk Ferdinand de Marsins reserve, som støttet den fransk-bayerske hær.

Den 27. juni 1743 deltok Royal-La Marine i slaget ved Dettingen. Året etter deltok regimentet i beleiringene av Menen, Ypres og Veurne før det sluttet seg til Moritz greve av Sachsens hærstyrke i Kortrijk.[1]

Mellom 1779 og 1782 deltok regimentet i militære operasjoner i Antillene.

Kjente personer som har tjenestegjort i regimentetRediger

LitteraturRediger

  • Alan Palmer, Bernadotte: Napoleons marskalk, Sveriges kung, Bonnier Alba, Stockholm, 1992 ISBN 91-94-51185-7
  • Jean Boudriot et Michel Pétard, « Marine Royale - XVII et XVIIIème siècles », Éditions Ancre
  • Chronologie historique-militaire, par M. Pinard, tomes 3, 5 et 7, Paris 1761, 1762 et 1764

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d Historique « Susane » du régiment Royal-Marine
  2. ^ Bulletin 2002
  3. ^ Cinquième abrégé général du militaire de France, sur terre et sur mer, Lemau de la Jaisse, Paris, 1739
  4. ^ Pictures of Royal-La Marine soldiers
  5. ^ Alan Palmer, 1992, s. 25