Rover SD1
Rover SD1 er et kodenavn på en serie store kombibiler produsert av British Leyland og Rover mellom 1976 og 1987.
| Rover SD1 | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Produsent | Rover | ||
| Produsert | 1976–1987 | ||
| Klasse | Stor kombibil | ||
| Karosserityper | Femdørs kombi | ||
| Generasjoner | – | ||
| Forgjenger(e) | Rover P6 | ||
| Efterfølger(e) | Rover 800 | ||
| Tekniske data | |||
| Lengde | 4 740 millimeter | ||
| Bredde | 1 770 millimeter | ||
| Høyde | 1 380 millimeter | ||
| Motor | 2,0 l bensin 2,4 l diesel 2,3 l bensin 2,6 l bensin 3,5 l bensin | ||
| Akselavstand | 2 815 millimeter | ||
Historie rediger
I 1971 begynte Rover (den gang en del av British Leyland) utviklingen av en ny bil som skulle erstatte modellene P6 og Triumphs 2000/2500. Designerne hos både Triumph og Rover leverte planer for den nye bilen, og den siste ble valgt. Rovers David Bache ble satt til å lede designteamet, inspirert av eksotiske biler som Ferrari Daytona og et designstudie Pininfarina gjorde for BMC, BMC 1800, som også var inspirasjon for Citroëns CX. Spen King var ansvarlig for den tekniske utviklingen. De to hadde tidligere arbeidet sammen med Range Rover. Først fikk prosjektet kodenavnet RT1 (for Rover Triumph Nr. 1), men det ble raskt endret til SD1 (Specialist Division nr. 1), da Rover og Triumph begge ble plassert i British Leylands nye Specialist Division.
Designet ble utviklet med enkel produksjon i bakhodet, i motsetning til P6, som hadde et relativt komplisert design. Denne tilnærmingen ble gjort fordi undersøkelser hadde vist at selv om motorpressen ble imponerte av innovative løsninger ble ikke kjøperne det, så lenge bilen var komfortabel og praktisk.
Rovers planer om å bruke sin den gang relativt nye 2,2 l firesylindrede motor ble snart forkastet, fordi BL-ledelsen bestemte at en redesignet versjon av Triumps sekssylindrede motor skulle brukes i stedet. I toppmodellen ble Rovers V8-motor plassert under panseret.
Bilen ble lansert i juni 1976 i kombiform, med varianter med 2,3 l og 2,6 l motorer året etter. Bilen ble godt mottatt av pressen og vant prisen Årets bil i Europa i 1977. Opprinnelig planla Rover også en stasjonsvognutgave, som aldri ble satt i produksjon.
Mellom 1976 og 1981 fikk bilen små oppgraderinger, blant annet nye logoer (foran og bak) og krommede sidespeil. I 1979 ble den nye V8-S-modellen lansert.
Ansiktsløftning rediger
Tidlig i 1982 presenterte Rover den ansiktsløftede utgaven. Bilen hadde fått små kosmetiske endringer utvendig samt et helt nytt interiør. Modellene kan skilles fra hverandre ved at den nye hadde fått kromlister rundt hovedlyktene, samt annerledes lister under baklyktene og vindusvisker på bakruten.
Omsider ble bilen også levert med en firesylindret motor (2,0 liter, hentet fra Moris Ital). Samtidig introduserte Rover en ny utgave av sin V8-motor, med elektronisk bensininnsprøytninng. Denne motoren ble kun levert på Vitesse-modellen, som var etterfølgeren etter den tidligere sportsmodellen V8-S. Den ble også levert som standard i den amerikanske V8-utgaven, på grunn av strengere utslippsregler.
Standard 2000 rediger
Etter at bilen ble tatt ut av produksjon i England dukket SD1 opp i en kort periode i India, som Standard 2000. Den ble bygget på den nå nedlagte fabrikken til Standard Motor Products of India Ltd midt på 1980-tallet. Bilen var utstyrt med en gammel 2,0-liters motor og ble ingen suksess. Kort tid etter sluttet Standard med bilproduksjon.