Romolo Murri

italiensk politiker og prest
Romolo Murri
Romolo Murri.jpeg
Født27. august 1870[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Monte San PietrangeliRediger på Wikidata
Død12. mars 1944[1][3][4]Rediger på Wikidata (73 år)
RomaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, katolsk prestRediger på Wikidata
Parti Lega Democratica NazionaleRediger på Wikidata
Nasjonalitet Kongedømmet ItaliaRediger på Wikidata

Romolo Murri (født 27. august 1870 i Monte San Pietrangeli ved Ancona i Italia, død 12. mars 1944 i Roma) var en katolsk teolog som ble tilordnet den katolske modernismen i Italia; han var også publisist og politiker.

Liv og virkeRediger

Han studerte teologi ved det pavelige universitet Gregoriana i Roma i 1893, og var student under Antonio Labriola, som han fikk sosialistiske impulser fra[trenger referanse]. I februar 1893 ble hamn presteviet. Etter at han mange år etter var blitt ekskommunisert giftet han seg i 1912 og levde de følgende 30 år som frilans journalist og forfatter.

Den modernistiske bevegelseRediger

Murri tilhørte en modenistiske bevegelse som etterstrebet eten endret relasjon mellom stat og kirke, og en gjenoppliving av kristne verdier i samfunnslivet.[trenger referanse] Denne moderne innretning førte til konflikt med de kirkelige læremyndigheter, for han krevde ikke bare forbedrede forbindelser fra statlig side, men også en demokratisk reform av kirken.[trenger referanse] Han krevde et kirkelig hierarki som tillot uavhengige lekfolksbevegelser (som Azione Cattolica) som av eget tiltak og selvstendig arbeidet innen den samfunnsmessige sekrtor, på en annen måte og med andre oppgaver enn presteskapet.[trenger referanse] I kardinal Antonio Agliardi, som var blitt nuntius i Østerrike, fant han en talsmann for det kristelige demokrati; kardinalen støttet også opp om de sosialistiske partier i Østerrike og Tyskland.[trenger referanse]

Katolisisme og sosialismeRediger

Han gikk inn for katolisismens og sosialismens kompatibilitet, vel og merke basert på gjensidighet i så måte.[trenger referanse] Murri anså at sosialismen meget vel var forenelig med katolsk verdisyn, men da ved at sosialismen brøt med det den måtte ha av ateistiske tendelser.[trenger referanse] En utjevning av sosiale forhold var noe som meget vel kunne harmonere med «Den katolske aksjon».[trenger referanse]

Publisist og politikerRediger

Murri erkjente tidlig at hann tanker om et kristelig demokrati måtte gjøres alment kjent dersom det skulle føre til noe.[trenger referanse] Han grunnla tidsskriftene Vita Nuova og Cultura Sociale og forklarte i mange artikler i dem hvordan man kunne oppnå dette demokratiske gjennombrudd. Den 2. juli 1904 besluttet pave Pius X oppløsningen av «Opera dei congressi», hvis lederskap da nettopp var blitt overtatt av Murri. Dette fikk så til følge at Murri i 1905 grunnla Italias første konfesjonelle parti, «Lega democratica nazionale». Kirken forbød presteskapet å slutte seg til dette, under trussel av suspenderingsstraff og at prestekandidater som gjorde så skulle forbys presteordinasjon.

Suspensjon og ekskommunikasjonRediger

I encyklikaen Pieni l’animo (1906) hadde pave Pius X fordømt tilhengene av modernismen og krevd at de innstilte all sin virksomhet, særlig hva gjaldt presteskapet og folk i presteseminarene. Den 15. april 1907 ble Murri suspendert – han var da i og for seg villig til visse ettergidfter, men ville ikke distansere seg fullstendig fra sine standpunkter.[trenger referanse] Deretter fulgte hans ekskommunikasjon den 19. mars 1909.

Politiker og parlamentsmedlemRediger

I 1909 ble han innvalgt som medlem av det italienske parlament, og sluttet sdeg der til «venstrefraksjonen». Han var en flittig publisist og arbeidet med stor iherdighet for en forsoning mellom kirken og den moderne stat; han krevde også en utvidelse av den demokratiske stil også innen kirken.[trenger referanse]

Verker i utvalgRediger

  • Conservatori cattolici e Democratici cristiani, 1900,
  • L'organizzazione di classe e le unioni professionali, 1901,
  • Battaglie d'oggi, 1901-1904
  • Sintesi Sociali, 1906,
  • La politica clericale e la democrazia, Cesaro, Ascoli Piceno, 1908
  • Dalla Democrazia Cristiana al Partito Popolare Italiano, 1920
  • Il messaggio cristiano e la storia, (1943)
  • La Spagna e il Vaticano (Milano, Fratelli Treves, 1911)

ReferanserRediger

  1. ^ a b Autorités BnF, besøksdato 10. oktober 2015, data.bnf.fr
  2. ^ Artists of the World Online, oppført som Romolo Murri, AKL Online artist ID 40423538
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Romolo Murri, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id murri-romolo
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som Romolo Murri, SNAC Ark-ID w61v8vnn

LitteraturRediger