Åpne hovedmenyen
Rolf Aamot
The Fall.jpg
Fallet, digitalt fotomaleri,
Rolf Aamot, 2002/2003.
Født28. september 1934
Bergen, Norge
Ektefelle Bjørg Lødøen
Beskjeftigelse Fotograf, filmregissør, maler, skuespiller
Nasjonalitet norsk
UtdannelseStatens Håndverks- og Kunstindustriskole, Statens kunstakademi, Dramatiska institutet
Kjente verkTide

Rolf Aamot (født 28. september 1934 i Bergen) er en norsk maler, billedkunstner, fotograf, regissør, og billedtone[nb 1] komponist.[1] Siden 1950-årene har Aamot vært en pioner innen elektronisk maleri, og har utforsket den fremvoksende teknologien. Aamot studerte maleri ved Kunsthøyskolen i Oslo (Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og Statens kunstakademi), og film ved Dramatiska Instutet i Stockholm. Han er kjent for sitt arbeid som maler, elektronisk maler og grafiker, kunstfotograf, regissør, billedtone komponist, og kulturskribent. Mye av hans arbeid består i å skape elektroniske billed-toner. Det er ofte en form for performance med billedtoner og fotografiske elementer. Aamots utforsking av eksperimentelt nyskapende teknologi (data, laser, fototeknikk) i kombinasjon med flere tradisjonelle kunstarter (musikk, film, teater, ballett og billedkunst) har vakt internasjonal interesse og oppmerksomhet.[2] Siden 1966 har Aamots verk vært vist i Skandinavia, Frankrike, Tyskland, Belgia, Italia, Sovjetunionen, og senere i Russland, Polen, USA og Japan. Hans arbeider finnes i en rekke viktige offentlige samlinger, og han har vært representert ved flere internasjonale film og kunstfestivaler.[3][4]

Innhold

BakgrunnRediger

Aamot ble fra tidlig alder undervist etter Bauhaus prinsipper av sin far Randulf Aamot, som var byggeleder og treskjærer. I 1952 hadde Aamot sin første separatutstilling i Paus Knudsens Galleri i Bergen. I 1953, da han fremdeles studerte ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo, ble han etter en konkurranse tildelt et større offentlig oppdrag ved Naturhistorisk Museum ved Universitetet i Oslo.[nb 2] Fra 1957 til 1960 studerte han ved Statens Kunstakademi, blant annet med malerne Aage Storstein og Alexander Schultz, begge sterkt preget av 1920-årenes kombinasjon av abstraksjon og figurasjon. Aamot studerte senere ved Dramatiska institutet i Stockholm.

Elektronisk kunst på TVRediger

Aamots «Evolution» (1966) med musikk av Arne Nordheim ble vist på TV allerede i 1967.[5][6] Det var første gang TV ble brukt som et selvstendig billedkunstnerisk uttrykksmiddel.[7][8] Gjennom 1960-, 1970-, og 1980-årene skapte Aamot en rekke verk for fjernsyn. I 1970-årene arbeidet Aamot med elektroniske malerier, malerier datamalt på lerret og digitale fotomalerier.

Videokunst og digitale fotomalerierRediger

Aamot ble på 1960- og -70-tallet en kontroversiell kunstner.[9] Gjennom siste halvdel av 80-årene arbeidet Aamot med computer malerier på lerret, digitale fotomalerier, og grafikk. Han har fortsatt å arbeide med film og video som kunstnerisk uttrykksmiddel, ofte i samarbeid med billedkunstneren og komponisten Bjørg Lødøen og fotograf, danser og koreograf Kristin Linder.

Utvalgte verkRediger

Billedtone komposisjonerRediger

 
Blod og Jord, elektronisk maleri,
150cm x 100cm, Rolf Aamot, 2008.

FjernsynRediger

  • ”Evolusjon” (1966)
  • ”Relieff nr.2” (1967–68)
  • ”BSK” (1968)
  • ”Visuelt” (1971)
  • ”Progress” (1977)
  • ”Strukturer” (1979)
  • ”Medusa” (1986)
  • ”Puls” (1986)
  • Nærklang (1987)
  • ”Utdrivelsen” (1987)

KinoRediger

  • ”Relieff” (1966–67)
  • Kinetisk Energi” (1967–68)
  • ”Vision” (1969)
  • ”Strukturer” (1970)
  • ”Actio” (1980)
  • ”Nordlys” (1991)
  • ”Tide” (2000)
  • ”Energi” (2003)
  • ”U” (2005)
  • ”Ir” (2006)
  • "Wirr" (2008)
  • "Contra" (2009)
  • "X" (2010)

NoterRediger

  1. ^ Publisert av Preus Museum Arkivert 27. februar 2010 hos Wayback Machine. 2003/2004: "Elektromagnetisk energi former farge/foton og linjebuetoneomfanget i den bildende tonekunst. Laser kraft- stråling fra atomer. Bildetonekvantesystemet gjør alt til scener – bevegelsesignaler til alle våre celler. Kroppen bygger verden i psykofysiologiske bilder. Vi er, og er i, persepsjonens uendelighet – materie, identitet, intensitet, rytmikk og kroppscellenes logikk. Åpen mot det forskjellige, tomrommet og eksilet. Bildetoner er, som musikk toner, handling og drøm i ett. Informasjonsverdien av bildetonen bestemmes aav dens frekvens, frekvensspredning, koherens, pulsform, modulasjon og polarisasjon. Bølgeatomer har sinus som styrende puls." MALERI/BILDENDE TONEKUNST Med LASERPENSEL OG FARGEFREKVENSPALETT (full tekst) av Rolf Aamot).
  2. ^ Oversettelse av del av artikkel (med en illustrasjon av Rolf Aamots arbeid ved Naturhistorisk Museum i Oslo) i La Lettre de l'OCIM n° 77: Freskene i Paleontologisk Museum i Oslo - et spesielt tilfelle. I 1953 [sic - konkurranse 1953, veggmalerier fullført 1955] ble den unge studenten Rolf Aamot ved hjelp av en konkurranse valgt ut til å male dinosaurer og andre dyr fra den Mesozoiske tidsalder på museets vegger. Disse maleriene var opprinnelig ment å være en mer eller mindre eksakt rekonstruksjon, med utgangspunkt i paleontologen Anatol Heintz arbeid. Aamot´s tegninger var i utgangspunktet så å si en naturalistisk rekonstruksjon, men kunstneren utviklet dette verket til et veggmaleri som viser "dinosaurenes sjel". Når man idag ser disse freskene opplever man dem som ved møtet med andre kunstverk. Disse dinosaurene er først og fremst uttrykk for kunstnerens uttrykksvilje, før de fremstår som "representasjoner". Rolf Aamots veggmalerier er en kunstners vitnesbyrd om et vitenskapelig emne." Emmanuelle Huet, Des dinosaures en représentation.

ReferanserRediger

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger