Rogers Locomotive & Machine Works

Rogers Locomotive & Machine Works var en amerikansk lokomotivfabrikk i Paterson, New Jersey. Fabrikken ble grunnlagt i 1831 av Thomas Rogers, og året etter fikk han med seg to kompanjonger og stiftet firmaet Rogers, Ketchum and Grosvenor. Selskapet bygde sitt første lokomotiv i 1837, og var fra midten av 1850-tallet til midten på 1860-tallet den nest største lokomotivfabrikken i USA etter Baldwin Locomotive Works. I 1856 døde Thomas Rogers, og fabrikken skiftet navn til Rogers Locomotive & Machine Works, og dernest til Rogers Locomotive Company i 1893. I 1901 ble selskapet solgt til investorer og omdøpt til Rogers Locomotive Works. I 1905 slo selskapet seg sammen med American Locomotive Company (Alco). I 1913 la Alco ned lokomotivproduksjonen ved Rogers' fabrikk i Paterson.[1]. Før Rogers ble kjøpt opp av Alco i 1905 hadde fabrikken bygd 6 271[2] lokomotiver - alle dampdrevne. Hovedmarkedet var USA, men et betydelig antall lokomotiver ble eksportert også. Rogers' viktigste eksportmarkeder var Chile, New Zealand og Cuba.

Kopi av UP nr. 119 som deltok i «Golden Spike»-seremonien ved Promontory Summit i 1869. Originalen var bygd av Rogers i 1868.

Historie rediger

 
Tegning av Rogers Locomotive Works' fabrikkompleks i Paterson i 1906.

Bakgrunn rediger

Thomas Rogers (født i 1792) hadde jobbet som snekker og deltatt i 1812-krigen mot Storbritannia da han fikk jobb i et spinneri. Eieren hadde tatt patent på mekaniserte vevstoler, men han undervuderte verdien av patentet og lot Rogers kjøpe det. I 1819 startet Rogers firmaet Clark & Rogers sammen med John Clark. I 1821 ble også Abraham Godwin kompanjong i firmaet som endret navn til Godwin, Rogers & Co. Forretningen gikk godt, og i 1822 flyttet virksomheten til nye og større lokaler. I 1831 hadde firmaet 200 ansatte da Rogers trakk seg ut og tok med seg sin andel av firmaet - et beløp på omtrent 38 000 dollar. Han hadde bestemt seg for å starte for seg selv.

Rogers, Ketchum & Grosvenor rediger

 
2-6-0 Mogul bygd i 1863 for New Jersey Railroad & Transportation Company

Thomas Rogers grunnla fabrikken sin i 1831 som et spinneri og mekanisk verksted til å bygge maskineri til ull- lin- og bomullsproduksjon. Han startet byggingen av et toetasjers industribygg (Jefferson Mill) samme år, og planen var at maskinproduksjonen skulle foregå i første etasje mens andre etasje skulle brukes til spinneri. Året etter fikk han med seg New York-investorene Morris Ketchum og Jasper Grosvenor som kompanjonger. De stiftet firmaet Rogers, Ketchum and Grosvenor med Rogers som seniorpartner og president. Rogers sto for den daglige driften av firmaet, mens Ketchum og Grosvenor var fornøyd med å få avkastning på investeringene sine. Etterspørselen etter maskiner til tekstilproduksjon ble så stor at alt tilgjengelig areal i fabrikken ble brukt til maskinbygging. Fabrikken produserte også hjul, akslinger og andre lokomotiv-deler for eksterne kunder. I 1835 kunngjorde firmaet at de hadde til hensikt å starte med lokomotiv-produksjon.

14. oktober 1837 ble «Sandusky» - fabrikkens første lokomotiv - overlevert Mad River & Lake Erie Railroad. «Sandusky» var en suksess, og året etter bygde firmaet 7 lokomotiver. I 1839 var antall lokomotiver oppe i 11, og i årene som fulgte var produksjonen jevnt over økende. Allerede i mars 1841 ble det første lokomotivet for eksport bygd. Det var et 4-4-0 med serienummer 35 som ble overlevert Jucaro Railway på Cuba. Mellom 1842 og 1850 kjøpte Rogers opp nabotomter og nygde nye fabrikkslokaler. Dette økte produksjonskapasiteten, og i 1854 ble det bygd totalt 103 lokomotiver. Innen grunnleggeren Thomas Rogers døde i 1856 hadde fabrikken hans bygd over 660 lokomotiver totalt.

Rogers Locomotive & Machine Works rediger

 
IC nr. 764, 2-8-0 Consolidation bygd i 1904.

19. april 1856 døde Thomas Rogers, og kompanjongene gjorde om firmaet til aksjeselskap 16. juni samme år. Thomas Rogers' sønn Jacob ble president, og navnet på aksjeselskapet ble Rogers Locomotive & Machine Works. Under den amerikanske borgerkrigen (1861 - 1865) økte etterspørselen på lokomotiver siden nordstats-regjeringen brukte jernbanen til transport av utstyr og soldater. I krigsårene gikk produksjonen for fullt med over 800 ansatte. Under ledelse av sin engelskfødte fabrikksjef William S. Hudson (ansatt i 1852) fortsatte Rogers å forbedre lokomotivteknologien med flere patenterte oppfinnelser og nyvinninger. Selv om årsproduksjonen økte, fortsatte Rogers å tape markedsandeler til konkurrentene - og da spesielt til Baldwin. I 1870 var Rogers' årsproduksjon omtrent halvparten av Baldwins, mens den i 1880 var redusert til en fjerdedel.[3] På midten av 1870-tallet sluttet fabrikken å produsere maskiner til tekstil-industrien. I 1881 døde Hudson, og ble erstattet av Robert S. Hughes. I 1887 og 1888 ble deler av bygningsmassen skadet i branner, og de ble bare delvis gjenoppbygd. I årene 1880 til 1890 hadde fabrikken en nedgang i aktiviteten.

Rogers Locomotive Company rediger

 
L&N nr. 152 ble bygd i 1905

I 1893 pensjonerte Jacob Rogers seg og overlot styringen til Robert S. Hughes. Jacob Rogers beholdt imidlertid finansiell kontroll over firmaet - som skiftet navn til Rogers Locomotive Company. I 1895 økte etterspørselen noe, og nådde en topp i 1900 med 172 bygde lokomotiver. På tross av dette fortsatte Rogers å tape terreng til Baldwin.[3] I 1899 døde Hughes, og Jacob Rogers tok over som president igjen, men bestemte seg for å legge ned fabrikken 1. desember 1900. Han døde i juli 1901, og produksjonsstansen ble bare av midlertidig art, for selskapet ble solgt til en gruppe investorer fra New York.

Rogers Locomotive Works og Alco rediger

Produksjonen startet opp igjen under navnet Rogers Locomotive Works, og i september 1901 rullet det atter en gang lokomotiver ut av fabrikken. De nye eierne hadde forbindelser til Louisville & Nashville Railroad og banken Norton & Co. Intensjonen var å investere i fabrikken og utvide, men lite ble gjort på grunn av manglende kapital. Et annet problem var at fabrikken ikke hadde plass til å utvide produksjonslokalene. Driften var ikke særlig vellykket, og i 1905 tok Alco over kontrollen av selskapet, selv om Rogers først i 1909 formelt ble en del av konsernet. Produksjonen av lokomotiver fortsatte, men maskiner og utstyr var nedslitt og gammeldags etter mange år uten nevneverdige nyinvesteringer. I 1913 besluttet Alco å legge ned lokomotivproduksjonen hos Rogers, og etter dette ble fabrikklokalene brukt til lagerplass før de til slutt ble solgt omkring 1919.

Rogers Locomotive Works i dag rediger

I sentrum av Paterson på hjørnet av Spruce Street og Market Street lå den første fabrikksbygningen som ble reist i 1831. Denne ble revet og erstattet av en monteringshall og verksted i 1871. I 1982 ble Thomas Rogers Building (som bygningen heter) renovert, og er den eldste gjenværende bygning brukt av Rogers. Utvendig er den ikke mye forandret, men alt inventar og maskineri relatert til lokomotiv-produksjon er fjernet. Det er blant andre Great Falls Historic Preservation and Development Corporation og Paterson Museum som holder til i bygningen i dag. På baksiden (nordøst) står lokomotiv nr. 299 (kalt «Old No. 299») utstilt. Det ble bygd av Alco-Cooke i 1906 for USAs regjering og var et av 246 USA-bygde lokomotiver som ble brukt under byggingen av Panama-kanalen. Det ble returnert til Paterson i 1979.

Bevarte lokomotiver rediger

 
W&A nr. 3 «General» ble bygd i 1855
 
CP nr. 136 ble bygd i 1883 og er fortsatt operativt
 
Sierra Railroad nr. 3 ble bygd i 1891 og er fortsatt operativt

Nedenfor er en kronologisk liste over bevarte lokomotiver bygd av Rogers før sammenslåingen med Alco i 1905.

Serienr. Akselrekkefølge
(Whyte)
Byggeår Eier(e) Status
42 4-2-2 1843 Matanza Railroad nr. 1 Utstilt i Lenin Park i Havanna, Cuba[4]
631 4-4-0 1855 W&A nr. 3 «General» Utstilt på Southern Museum of Civil War and Locomotive History i Kennesaw, Georgia
812 4-4-0 1858 A&G nr. 3 Utstilt på Henry Ford Museum i Dearborn, Michigan
1757 4-4-0 1870 Eten Railway i Peru Utstilt i Eten, Peru
1814 0-(2)2-0T 1870 Eten Railway i Peru Utstilt i Eten, Peru
2454 2-4-2 1877 NZR nr. 88 Operativt ved Plains Vintage RailwayNew Zealand
2468 2-4-2 1878 NZR nr. 92 Operativ som «Kingston Flyer» på New Zealand
2470 2-4-2 1878 NZR nr. 94 Donorlokomotiv ved Plains Vintage Railway på New Zealand
2588 2-4-4T 1880 IC nr. 201 Utstilt på Illinois Railway Museum i Union, Illinois
3327 4-4-0 1883 CP nr. 136 Operativt ved South Simcoe Railway i Tottenham, Ontario, Canada
4493 4-6-0 1891 Prescott & Arizona Central Railway Operativt ved Sierra Railroad i California
4788 4-6-0 1892 B&M nr. 309 Utstilt på Illinois Railway Museum i Union], Illinois
4865 0-6-0ST 1893 Chiles statsbaner (EFE) nr. 205 Utstilt på Santiago jernbanemuseum (Museo Ferroviario de Santiago)
5190 2-8-0 1897 W.R.Grace & Co nr. 19[2] / EFE nr. 3087 Utstilt på Santiago jernbanemuseum (Museo Ferroviario de Santiago)
5425 0-6-0 1899 SP&D nr. 74 Utstilt på Northwest Railway Museum i Snoqualmie, Washington
5609 4-6-0 1900 M&O nr. 187 Utstilt i Columbus, Mississippi
5796 2-8-0 1902 GN nr. 1147 Utstilt ved North Central Washington Museum i Wenatchee, Washington
6178 2-8-0 1904 IC nr. 764 Utstilt ved Museum of Transport i Kirkwood, Missouri
6256 4-6-2 1905 L&N nr. 152 Utstilt på Kentucky Railway Museum i New Haven, Kentucky
6459 0-6-0 1905 A&WP nr. 4 Utstilt i Conyers, Georgia[5]

Tidslinje rediger

 
NZR 92 er et smalsporet lokomotiv bygd i 1878. Det er operativt på New Zealand.
  • 1831: Fabrikken ble grunnlagt
  • 1832: Firmaet Rogers, Ketchum & Grosvenor stiftet
  • 1837: Første lokomotiv overlevert
  • 1841: Første lokomotiv for eksport levert til Cuba
  • 1847: Lokomotiv nr. 100 overlevert[2]
  • 1852: William S. Hudson ansatt som fabrikksjef
  • 1856: Thomas Rogers døde - firmaet omgjort til akseselskapet Rogers Locomotive & Machine Works
  • 1861: Lokomotiv nr. 1 000 overlevert[2]
  • 1864: Myndighetene i nordstatene ble en stor kunde på grunn av borgerkrigen
  • 1881: Ny administrasjons- og fabrikksbygning ferdigstilt. 1 800 ansatte.
  • 1893: Selskapets president Jacob Rogers pensjonerte seg - selskapet omdøpt Rogers Locomotive Company
  • 1894: Lokomotiv nr. 5 000 overlevert[2]
  • 1901: Solgt til investorer og omdøpt Rogers Locomotive Works
  • 1905: Oppkjøpt av Alco
  • 1913: Fabrikken nedlagt

Referanser rediger

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger