Roger I av Sicilia
Roger I av Sicilia (født ca. 1031[3], død 22. juni 1101 i Mileto), med tilnavnene Bosso og den store greve, var en normannisk greve av Sicilia fra 1071 til 1101. Han var yngste sønn av Tancred av Hauteville, og han fullførte Huset Hautevilles erobring av Sør-Italia.
| Roger I av Sicilia | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1031 Hauteville-la-Guichard (Hertugdømmet Normandie) | ||
| Død | 22. juni 1101 Mileto (Duchy of Apulia and Calabria) | ||
| Beskjeftigelse | Monark | ||
| Ektefelle | Judith d'Evreux (1061–)[1] Eremburga av Mortain (1077–)[1] Adelaide del Vasto (1089–1101)[1] | ||
| Far | Tancred av Hauteville | ||
| Mor | Fressenda of Hauteville | ||
| Søsken | 8 oppføringer
Mauger av Hauteville
William of the Principate Geoffrey of Hauteville Robert Guiscard Serlo I of Hauteville Drogo av Hauteville William Iron Arm Humphrey of Hauteville | ||
| Barn | 17 oppføringer
Constance av Sicily
Felicia of Sicily Simon, greve av Sicilia[2] Roger II av Sicilia Flandina of Hauteville Emma of Hauteville[2] Jordan of Hauteville Geoffrey of Ragusa Maximilla di Altavilla Mathilde de Hauteville Muriella di Altavilla Judith of Hauteville Mauger, Count of Troina[2] Violante de Hauteville[2] Mathilde de Hauteville[2] Adelisa of Sicily Maximilla of Sicily | ||
| Nasjonalitet | County of Sicily | ||
| Gravlagt | Calabria | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Erobringen av Sicilia rediger
Roger reiste fra Normandie til Italia rundt 1055 og samarbeidet med broren Robert Guiscard i deres felttog mot Calabria og Reggio di Calabria falt i 1060 etter en lang og tung beleiring. Veien lå da åpen mot Sicilia som lange hadde vært under styre av ulike muslimske herskere. Messina falt i 1061. Brødrene spilte på indre strid mellom de ulike muslimske herskerne på øya, og vant blant annet et større slag i 1063. Men hovedstaden Palermo var alt for sterkt befestet på dette tidspunktet, først i 1071 innledet de en beleiring av byen og byen falt i januar 1072. På grunn av Rogers store innsats i dette felttoget, ga Robert ham de erobrede områdene på Sicilia som et eget grevskap og med rett til videre erobringer.
Det var imidlertid vanskelig å finansiere videre erobringskrig, med da den muslimske emiren i Siracusa gikk til angrep mot Rogers områder, beleiret han våren 1086 Siracusa, og angrep emiren flåte utenfor byen. Normannerne hadde en stor militær fordel av armbrøsten, og de muslimske styrkene ga opp kampen da emiren falt i vannet og druknet under slaget. Byen ble endelig erobret i oktober samme år, og etter noen mindre byer som overga seg i 1091, var hele øya under Rogers kontroll etter 30 års felttog.
Styre over Sicilia rediger
.jpg)
Den fruktbare øya Sicilia hadde i en årrekke vært en stor mateksportør, særlig av korn. Under det arabiske styret, gikk mye av denne eksporten til Nord-Afrika, men selv om det nå var normannerne som kontrollerte denne overskuddsproduksjonen og ressursene, fant begge de to tidligere stridende partene ut at det var mest lønnsømt å gjenoppta denne handelen.[4] Siden Malta var i stor grad ble kontrollert av pirater, som forstyrret denne eksporten til Nord-Afrika, gikk grev Roger til angrep på øya i 1091 og erobret denne. Foruten å oppnå sikkerhet for egen skipsfart, fikk grev Roger gjennom denne aksjonen også æren av å ha befridd flere hundre kristne fanger.[5] Da korstogene begynte noen få år senere, ga denne nyvunnede freden den store fordelen for Roger at skipsfarten fra det øvrige Europa til Det hellige land kom til å gå via Sicilia, noe som fikk stor betydning for handelen. Dette førte til større økonomiske muskler for Roger.
Rogers styre av Sicilia var preget av stor religiøs toleranse. Omkring 80 prosent av befolkningen var muslimer[6], og det var viktig for ham at de fikk anledning til at dyrke deres tro i fred. Dette var viktig fordi det var denne befolkningen som stilte med embetsmenn og soldater, og ga betydelige bidrag til kongedømmets økonomi. Samtidig oppmuntret Roger katolske italienere fra fastlandet til å slå seg ned på øya, og han styrket den katolske tilstedeværelsen ved å endre det gresk-katolske bispedømme i Palermo til et romersk-katolsk erkebispesete og opprette flere nye bispedømmer. Dette ga ham støtte hos paven, og da pave Urban II ble valgt i 1088, vendte han seg til Roger da han fikk problemer med den tyske keiseren. Roger fikk stor frihet fra kirken, han fikk blant annet anledning til å utnevne biskoper til tross for kirkens steile holdning i slike saker ellers, ref investiturstriden.
Grev Roger trengte ikke å opprette et adelig hierarki på øya, og slik sikret han seg også mot rivaliseringer og intriger mot ham fra tidligere støttespillere, noe som var vanlig ellers, særlig når noen følte seg forbigått. Øyas heterogene befolkningsmessige sammensetning av arabere, grekere og italienere sto jevnbyrdig under Roger, og det var ingen opprør mot ham under hans styre.
Etterfølgere rediger
Roger døde som en gammel mann 22. juni 1101 i byen Mileto i Calabria. Han hadde ingen overlevende sønner fra sine to første ekteskap, men hadde blant annet to sønner med sin tredje hustru Adelaide del Vasto. Roger I ble derfor etterfulgt av den åtte år gamle sønnen Simon. Han døde imidlertid etter bare fire år. Da overtok sønnen Roger II av Sicilia og videreførte farens verk med å sikre den normanniske makten i middelhavsområdet.
Referanser rediger
- ^ a b c The Peerage person ID p11410.htm#i114091, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nøyaktig fødselsår er ikke sikkert. Ifølge historikeren Hubert Houben, kan han ha blitt født noe senere, rundt 1040 (Roger II of Sicily…)
- ^ Brown, Gordon S. The Norman Conquest of Southern Italy and Sicily. McFarland, 2003, ISBN 978-0-7864-14727, s. 176
- ^ Brown, s. 186
- ^ Brown, s. 175
Eksterne lenker rediger
- (en) Roger I of Sicily – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
| Forgjenger: Ny posisjon |
Greve av Sicilia |
Etterfølger: Simon |