Robert Pferdmenges

tysk bankier og politiker

Robert Pferdmenges (født 27. mars 1880Mönchengladbach, død 28. september 1962 i Köln) var en tysk bankmann og politiker (CDU). Han var medlem av Forbundsdagen fra 1950 til 1962, og nær medarbeider av Konrad Adenauer.

Robert Pferdmenges
Født27. mars 1880[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Mönchengladbach
Død28. sep. 1962[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (82 år)
Köln
BeskjeftigelsePolitiker, bankier Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av den tyske forbundsdagen (Den 1. tyske forbundsdag, 1950–1953)
  • medlem av Nordrhein-Westfalens landdag (Nordrhein-Westfalens 1. landtag)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (Den 2. tyske forbundsdag, 1953–1957)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (Den 3. tyske forbundsdag, 1957–1961)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (Forbundsdagens fjerde valgperiode, 1961–1962) Rediger på Wikidata
PartiChristlich Demokratische Union
NasjonalitetTyskland
UtmerkelserStort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Honorary doctor of University of Cologne

Pferdmenges (t.v.) og Konrad Adenauer i Forbundsdagen.

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Robert Pferdmenges var sønn av tekstilfabrikanten Wilhelm Albert Pferdmenges (1844-1898) og hans hustru Helene, født Croon (1851-1930). Etter skolen gikk han i banklære, og gikk i 1902 til Disconto-Gesellschaft, den gangen Tysklands nest største bank. Han ble i 1905 sendt til bankens filial i London. I 1909 giftet han seg med Dora Bresges (1887-1970). Paret fikk en sønn og en datter.[5]

Forretningsmessig karrière

rediger

Pferdmenges arbeidet fra 1931 som deleier i Privatbankhaus Sal. Oppenheim jr. & Cie i Köln. Han fungerte i 1932 som rådgiver for rikskansler Heinrich Brüning. Under nasjonalsosialismen ble den kristne familien Oppenheim offer for den rådende antisemittismen, som følge av sine jødiske røtter. Pferdmenges lånte sitt navn til banken, som ble kalt Pferdmenges & Co, og banken ble ansett som tilstrekkelig arisk. Selskapet tilbakeleverte han til familien Oppenheim i 1947.[6] To av bankens jødiske partnere trakk seg i 1936 og utvandret til USA.[7]

Etter attentatet mot Hitler 20. juli 1944 ble han arrestert, og etter en tid overført til husarrest. Etter andre verdenskrig ble han anklaget for å ha vært nasjonalsosialist, og den britiske okkupasjonsmyndigheten fjernet ham i 1946 fra stillingen som president i Köln industri- og handelskammer. Pferdmenges ble i 1947 fullstendig rehabilitert.[6]

En av hans viktigste oppgaver etter andre verdenskrig var finansieringen og gjenoppbyggingen av Thyssen-verkene, og grunnleggelsen av Thyssen-stiftelsen.[6] Han var i mange år leder av styret i Thyssen (August Thyssen - Hütte AG).[8]

Politisk innflytelse

rediger

Robert Pferdmenges ble på 1930-tallet kjent med den senere tyske kansleren Konrad Adenauer, som han samarbeidet nært med også etter andre verdenskrig. Pferdmenges var blant annet sterkt delaktig i etableringen av Kull- og stålunionen. Som rådgiver for Adenauer deltok han ofte under møtene i regjeringen. På tross av at han ikke hadde noe politisk verv utenom medlemskapet i Forbundsdagen, ble han i 1950-årene regnet som en av de mest innflytelsesrike personer i Tyskland.[5] Innenfor industri- og finanspolitikk stolte Adenauer på sin gode venn Pferdmenges.[9]

Referanser

rediger
  1. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000002790, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 13569372j[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id pferdmenges-robert, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Grunnleggende data om medlemmene av Forbundsdagen, katalogkode 11001707, besøkt 13. april 2018[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b «Robert Pferdmenges». www.rheinische-geschichte.lvr.de. Besøkt 2. september 2017. 
  6. ^ a b c Biographie, Deutsche. «Pferdmenges, Robert - Deutsche Biographie». www.deutsche-biographie.de (på tysk). Besøkt 2. september 2017. 
  7. ^ Teichmann, G. (1998). Friedrich Carl von Oppenheim: a Case Study of a Gentile Rescuer. The Journal of Holocaust Education, 7(1-2), 67-88.
  8. ^ Fuhrich, G. (2016). Thyssen in der Adenauerzeit: Konzernbildung und Familienkapitalismus. German History, 34(4)
  9. ^ Römmele, A., & Falk, S. (2008). Innovation in der Bildung? Zeitschrift für Politikberatung, 1(3-4), 535-552.