Robert Major (1914–2005)
Robert Major (1914–2005) var en norsk embetsmann og forskningsbyråkrat, som ble kalt «forskningsrådets far». Han var direktør for Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd fra 1946 til 1981, og spilte en betydelig rolle i utbyggingen av den norske forskningssektoren i etterkrigstiden.[2][3]
| Robert Major | |||
|---|---|---|---|
| Født | 4. aug. 1914[1] Lier | ||
| Død | 15. des. 2005[1] (91 år) Oslo | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Han tok eksamen ved Oslo Handelsgymnasium i 1932, gikk deretter på reallinjen ved Haagaas Artiumskursus og tok artium i 1934. Han ble cand.real. med hovedfag i geologi i 1941. Under andre verdenskrig var han aktiv i motstandsarbeidet, flyktet til Storbritannia i 1941 og var kaptein i Forsvarets etterretningstjeneste.
I 1945 begynte han sin karriere som forskningsbyråkrat som sekretær for Komiteen for den tekniske forskningsorganisasjon. Året etter ble han administrerende direktør for det nyetablerte Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd.
Han ble kommandør av St. Olavs orden i 1980.
Referanser rediger
- ^ a b nbl.snl.no, besøkt 24. april 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ «(no) Robert Major (1914–2005)». Norsk biografisk leksikon.
- ^ (no) «Robert Major (1914–2005)» i Store norske leksikon