Roar Vangen

Roar Vangen (født 16. februar 1957) er en norsk lydtekniker, plateprodusent, multiinstrumentalist / gitarist, komponist og tekstforfatter fra Lørenskog.

Vangen arbeidet som lydtekniker i Roger Arnhoff studio i Oslo fra 1980 til 1983. Han var med å danne rockebandet Brudd tidlig på 1980-tallet. Han spiller gitar på flere av produksjonene han er tekniker på. Vangen har drevet VanGenz lydstudio siden 1987 og var ansvarlig for livelyden til Bjelleklang i perioden 1990-1995.

Som soloartist platedebuterte han i 2004 med albumet Streng.[1] I 2011 ga han ut Anger, sitt andre soloalbum. Avisen Romerikes Blad ga Anger terningkast 5.[2] Vangen har også gitt ut et album sammen med Odd Sylvarnes Lund, i tillegg til å ha medvirket på platene til en rekke andre musikere.

I 2016 fikk han Lørenskog kommunes kulturpris for sin rolle som «inspirator, produsent, mentor og tilrettelegger» for det lokale musikklivet.[3]

Per 2020 spiller han forskjellige strengeinstrumenter i bandet til Trond Granlund. Vangen er også medlem av Enda Kaldere, en gruppe bestående av tidligere medlemmer av Bjelleklang.

DiskografiRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Solodebuterer - for å bli sett». www.rb.no (norsk). 31. mai 2004. Besøkt 22. november 2020. 
  2. ^ «Roar Vangen: Anger». www.rb.no (norsk). 14. november 2011. Besøkt 22. november 2020. 
  3. ^ «Kulturprisen til Roar Vangen». www.lorenskog-kultur.no. Besøkt 22. november 2020. «Roar Vangen er født og oppvokst på Lørenskog. Han har i over 40 år vært en ressurs for musikklivet i Lørenskog, og er i dag en anerkjent gitarist på nasjonalt nivå. Han har mange plateutgivelser bak seg, og har også arbeidet med studio/opptaksteknikk, PA-lys og instrumentbygging/reparasjon. | Som inspirator, produsent, mentor og tilrettelegger for lokalt musikkliv har han hatt stor betydning. Han har også samarbeidet med mange i det lokale musikkmiljøet; Lørenskog Mannskor, Lørenskog Musikkorps, Trond Granlund, Fjellhamarælva spelmannslag, Lørenskog bibliotek, musikk- og kulturskolen og Den kulturelle skolesekken for å nevne noen.» 

Eksterne lenkerRediger