Rituximab
Rituximab (legemiddelnavn MabThera) er et monoklonalt antistoff mot cellemarkøren CD20, som i hovedsak finnes hos B-celler. Medikamentet binder seg derfor til disse cellene og fører til celledød, noe som derfor virker immunmodulerende.
Rituximab anvendes blant annet ved Non-Hodgkins lymfom, bestemte former av leukemi, alvorlig revmatoid artritt, og for å motvirke avstøtning av transplanterte organer. Det har også vist seg å være effektivt ved visse autoimmune sykdommer slik som multippel sklerose[1].
Virkningsmekanisme og bivirkninger rediger
Rituximab inneholder monoklonale antistoffer, det betyr likeartete antistoffer, noe som gir mer spesifikk virkning. Disse fungerer ved å markere B-cellene slik at de finnes og ødelegges av et annen type hvite blodlegemer, NK-celler. Antistoffet fester seg ved et av celleveggsproteinene (i dette tilfellet et protein med betegnelsen CD-20) som finnes på alle B-cellene, bortsett fra de mest spesialiserte (plasmaceller), og tiltrekker seg NK-celler som i sin tur bevirker B-cellens død.
Siden Rituximab virker målrettet mot celler med CD20-proteinet, er det mye mer spesifikt enn tradisjonell cellegift (cytostatika). Det har derfor betydelig mindre alvorlige bivirkninger enn disse. Likevel er det knyttet en risiko for anafylaktiske reaksjoner til infusjonen av antistoffer som Rituximab. I tillegg svekker medikamentet immunsystemet, noe som kan føre til at man lettere får infeksjoner og kreft, samt oppblussing av latente virus i kroppen (f.eks. hepatitt B og cytomegalovirus).[2]
Kronisk utmattelsessyndrom rediger
I en norsk artikkel som har fått oppmerksomhet har Rituximab også vist seg å ha effekt ved kronisk utmattelsessyndrom.[3][4] I løpet av 2014 ble en norsk multisenterstudie med 144 patienter påbegynt.[5] Resultater av denne kommer tidligst til å bli publisert i begynnelsen av 2018. Det har tidligere blitt kjent at pasienter med kronisk utmattelsessyndrom oppviser immunologiske avvik.[6]
MS rediger
En håndfull antistoffer med samme funksjon (anti-CD20) har også blitt fremstilt (ocrelizumab, ofatumumab, obinutuzumab).
Ocrelizumab ble i 2017 godkjent som behandling for MS i flere land (amerikanske FDA og det europeiske legemiddelverket), og ligger per april 2018 inne for behandling hos Legemiddelverket for godkjenning i Norge.[7] Det er det første legemiddelet som er godkjent i USA og Europa for den alvorligste formen for MS; primær progressiv MS.
Ocrelizumab har samme virkningsmekanisme som Rituximab, men er et "humanisert" antistoff (molekylstrukturen er endret for å etterligne menneskers antistoffer), noe som betyr at det teoretisk sett kan gi mindre immunologiske bivirkninger.[8]
Referanser rediger
- ^ http://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMoa0706383 – B-Cell Depletion with Rituximab in Relapsing–Remitting Multiple Sclerosis – N Engl J Med 2008; 358:676-688 14. februar 2008
- ^ Kasi, Pashtoon M; Tawbi, Hussein A; Oddis, Chester V; Kulkarni, Hrishikesh S (2012). «Clinical review: Serious adverse events associated with the use of rituximab - a critical care perspective». Critical Care. 4. 16: 231. ISSN 1364-8535. PMC 3580676
. PMID 22967460. doi:10.1186/cc11304. Besøkt 22. april 2018.
- ^ http://www.plosone.org/article/info%3Adoi%2F10.1371%2Fjournal.pone.0026358 – Benefit from B-Lymphocyte Depletion Using the Anti-CD20 Antibody Rituximab in Chronic Fatigue Syndrome.
- ^ http://www.dagensmedisin.no/artikler/2015/07/03/me-vedlikeholdsbehandling-forlenger-effekt-av-rituximab/
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 6. mars 2016. Besøkt 6. mars 2016.
- ^ http://www.translational-medicine.com/content/pdf/1479-5876-9-81.pdf
- ^ «Ocrelizumab godkjent i USA». MS-forbundet. Besøkt 22. april 2018.
- ^ «NCI Dictionary of Cancer Terms». National Cancer Institute (engelsk). Besøkt 22. april 2018.
