Riksspelman

svensk musikalsk utmerkelse

Riksspelman (norsk: riksspillemann) er en svensk tittel innen folkemusikk. For å kunne kalle seg Riksspelman må spillemannen ha blitt tildelt Anders Zorns utmerkelse, Zornmärket, i sølv eller gull.[1]

Zornmerket i sølv.

Bakgrunn rediger

Sølvmerket har blitt delt ut siden 1933, og tildeles i forbindelse med egne spilleprøver i regi av Svenska Folkdansringen. For å bli utnevnt til riksspelman må musikeren være teknisk dyktig og ha kjennskap til spillestil innen svensk tradisjonsmusikk. Musikerne viser kunnskapen sin ved å spille 3–4 sanger for en jury, som avgjør om spillingen kan godkjennes for et diplom, et bronsemerke eller et sølvmerke. Kun musikerne som får sølvmerke, kan kalle seg for riksspelman.[2] Juryen består av høyt kvalifiserte musikkfolk, spillemenn og fagfolk innen svensk folkemusikk, musikalske tradisjoner og historiske uttrykksformer.

Gullmerket tildeles ikke under juryspillinger, men tildeles en spillemann som blir ansett for å være en særlig fremstående tradisjonsbærer.[3] Det deles ut ett eller to gullmerker årlig.[4]

De fleste riksspillemenn spiller fele, men det har også blitt utnevnt riksspillemenn på torader, härjedalspipa, klarinett, blåsehorn, laling, munnspill, nøkkelharpe, trelur, svensk sekkepipe og treskofele. Hummel er også et godkjent instrument for å bli vurdert, men hittil har det ikke blitt delt ut sølvmerker innen hummel.[5]

Rundt 740 spillemenn har mottatt sølvmerket siden 1933 og innehar dermed tittelen riksspelman.[6]

Referanser rediger