Åpne hovedmenyen
«Hakekorsflagget», som hadde vært flagg for det tyske nazistpartiet NSDAP fra 1920,[1] ble vedtatt som Tysklands eneste riks- og nasjonalflagg 15. september 1935.

Riksflaggloven, vedtatt under det tyske nazistpartiet NSDAPs rikspartidag i Nürnberg 15. september 1935, etablerte regler for flagget i det nazistiske Tyskland. Loven slo fast at svart, hvitt og rødt skulle være riksfargene og at hakekorsflagget skal bli det nye riks- og nasjonalflagget.

BakgrunnRediger

Bakgrunnen for loven skal ha vært at amerikanske havnearbeidere rev ned hakekorsflagget fra det tyske skipet TS Bremen. Arbeiderne ble ikke straffet fordi hakekorsflagget ikke ble ansett som det tyske nasjonalflagget.

Weimar-republikkens flagg i svart, rødt og gult ble avskaffet 12. mars 1933 og i første omgang erstattet med trikoloren i svart, hvitt og rødt som nasjonalflagg. Øvrige flagg ble endret i samme fargeoppsett. Samtidig ble partiflagget med svastikaen innført som offisielt flagg, i første omgang til bruk parallelt med nasjonalflagget.

Fargene rødt, hvitt og svart var hentet fra flagget under det tyske riket før Weimarrepublikken. Den røde og svarte fargen representerte dessuten Blut und Boden, det vil si «blod og jord». Hitler hevdet i sitt kampskrift Mein Kampf, som kom ut i to bind i 1925 og 1926, at det var han personlig som hadde valgt hakekorset og bestemt utforming og farger. Hans tolkning var at hakekorset stod for arbeid, det hvite for nasjonalistisk orientering og det røde for den sosiale grunntanken.[2]

LovtekstenRediger

 
Tysk lovtidende fra 1935 (Reichsgesetzblatt I 1935 S. 1145)

RiksflagglovenRediger

(En av de tre «Nürnberglovene») fra 15. september 1935.

Riksdagen har vedtatt følgende enstemmig, som herved forkynnes:

Artikkel 1

Riksfargene er svart – hvit – rød

Artikkel 2

Riks- og nasjonalflagget er hakekorsflagget. Dette er også handelsflagget.

Artikkel 3

Føreren og rikskansleren (Der Führer und Reichskanzler) bestemmer formen på Rikskrigsflagget og Rikstjenesteflagget.

Artikkel 4

Innenriksministeren, dersom ikke kompetansen er gitt Rikskrigsministeren, har fullmakt til å iverksette og fastsette administrative reguleringer (forskrifter).

Artikkel 5

Denne loven trer i kraft samme dag som den er forkynt.

Nürnberg, 15. september 1935
Riksdagen for frihet
Fører og rikskansler (Der Führer und Reichskanzler) Adolf Hitler
Innenriksminsiter (Der Reichsminister des Innern) Frick
Rikskrigsminister og øverstekommanderende for forsvaret (Der Reichskriegsminister und Oberbefehlshaber der Wehrmacht) von Blomberg

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Hitler, Adolf (1889-1945) (1941). Min kamp. Oslo: Stenersen. s. 129. 
  2. ^ Robert Gellately: Lenin, Stalin og Hitler (s.137), forlaget Cappelen Damm, Oslo 2008, ISBN 978-82-04-12821-8

Eksterne lenkerRediger