Richard Kirwan

irsk kjemiker

Richard Kirwan (født 1. august 1733, død 22. juni 1812) var en irsk geolog og kjemiker.

Richard Kirwan
Født1. aug. 1733[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Galway
Død22. juni 1812[2][5][4][6]Rediger på Wikidata (78 år)
Dublin
BeskjeftigelseKjemiker, meteorolog, naturviter, geolog Rediger på Wikidata
NasjonalitetIrland
Medlem av
UtmerkelserFellow of the Royal Society
Copleymedaljen (1782)[7]
Fellow of the Royal Society of Edinburgh
Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow (1789–)[8]
FagfeltKjemi

Richard Kirwan ble født i Cloughballymore, County Galway, som den andre sønnen til Martin Kirwan av Cregg (d.1741), og hans kone, Mary French (d.1751).[9] Kirwan giftet seg med "Miss Blake" i 1757, men kona hans døde etter åtte års ekteskap. Paret hadde to døtre, Maria Theresa og Eliza.[10] I 1768 flyttet han til London og ble en del av det vitenskapelige samfunnet. Han hadde brede språkkunnskaper og korresponderte med mange forskere på det europeiske kontinentet. Hans eksperimenter på spesifikke vekter og tiltrekningskrefter til forskjellige saltvannsstoffer utgjorde et vesentlig bidrag til metodene for analytisk kjemi. I 1780 ble han valgt til fellow i Royal Society og i 1782 fikk han Copley-medaljen. I 1784 var han innblandet i en kontrovers med Henry Cavendish angående sistnevntes eksperimenter på luft.


I 1787 flyttet Kirwan til Dublin, hvor han i 1799 ble president for Royal Irish Academy, en stilling han hadde frem til sin død. Han bidro med rundt trettiåtte avhandlinger, som omhandlet meteorologi, ren og anvendt kjemi, geologi, magnetisme og filologi.[11] En av disse, om klodens primitive tilstand og dens påfølgende katastrofe, gjorde at han ble del av en livlig tvist med opprettholderne av Huttonian-teorien. Hans geologiske arbeid ble skjemmet av en implisitt tro på den universelle syndfloden, og gjennom å finne fossiler knyttet til fellebergartene nær Portrush hevdet han at basalt var av vannopprinnelse.


Kirwan var en av de siste tilhengerne av teorien om flogiston i Storbritannia og Irland, som han kjempet for i sitt essay om Flogiston og konstitusjonen av syrer (1787), hvor han identifiserte flogiston med hydrogen. Dette verket, oversatt av Marie-Anne Pierette Paulze, ble utgitt på fransk med kritiske notater av Lavoisier og noen av hans medarbeidere. Kirwan forsøkte å tilbakevise argumentene deres, men de viste seg for sterke for ham, og han erkjente seg selv som en konvertitt i 1791.


Det er bevis som tyder på at Kirwan var medlem av Society of the United Irishmen,[12] en revolusjonær republikansk organisasjon i Irland på 1700-tallet. Selskapet tok til orde for katolsk frigjøring og å styrte det britiske styret i Irland. Denne bevegelsen kulminerte med nederlaget til irene i 1798-opprøret og unionsloven. Kirwan nektet å ta imot en britisk adelstittel han ble tilbudt. Han døde i Dublin i juni 1812, og ble gravlagt i St. George's Church, Lower Temple Street.

Referanser rediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Richard-Kirwan, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Dictionary of Irish Biography, Dictionary of Irish Biography-ID 004590[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id kirwan-richard[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ annuaire prosopographique: la France savante, CTHS person-ID 115962, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6rz04g7, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Royal Society, «Award winners : Copley Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Members of the American Academy Listed by election year, 1780-1799, www.amacad.org[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Biographical Index of Former Fellows of the Royal Society of Edinburgh 1783–2002. The Royal Society of Edinburgh. 2006. ISBN 0-902-198-84-X. 
  10. ^ J. Reilly, and N. O'Flynn. «Richard Kirwan, an Irish Chemist of the Eighteenth Century». University of Chicago press journal. 13 (2). 
  11. ^ Dixon, F. E (1960). «Some Irish Meteorologists». The Irish Astronomical Journal (9): 113–119. 
  12. ^ Deane, S. & B. Mac Suibhne (2008). «Science and Medicine in Nineteenth-Century Ireland». Field Day Review (2): 285–293.