Richard Cromwell
Richard Cromwell (født 4. oktober 1626, død 12. juli 1712) var sønn av Oliver Cromwell, og etterfulgte ham som Lord Protector i England, Skottland og Irland den 3. september 1658. Han ble avsatt 25. mai 1659. Blant sine fiender var han kjent som «Tumbledown Dick».
| Richard Cromwell Lord Protector av England, Skottland og Irland | |||
|---|---|---|---|
,_by_Gerard_Soest.jpg) | |||
| Født | 4. okt. 1626[1][2][3][4] Huntingdon | ||
| Død | 12. juli 1712[1][2][3][4] (85 år) Cheshunt | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Felsted School | ||
| Ektefelle | Dorothy Maijor[5] | ||
| Far | Oliver Cromwell[5] | ||
| Mor | Elizabeth Cromwell[5] | ||
| Søsken | Henry Cromwell Bridget Cromwell[5] Frances Cromwell[5] Elizabeth Claypole Mary Cromwell | ||
| Barn | Anne Cromwell[6] | ||
| Parti | Rundhodene | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Storbritannia | ||
| Gravlagt | Church of All Saints, Hursley | ||
| Regjeringstid | 3. september 1658 – 25. mai 1659 | ||
Tidlig liv rediger
Han ble født i Huntingdon, som tredje sønn av Oliver og Elizabeth Cromwell. Han skal, ifølge tidlige biografier, ha gått på Felsted School i Essex. Det finnes ikke spor av noen universitetsutdannelse. I mai 1647 ble han medlem av Lincoln's Inn. Det er mulig at han mot slutten av 1640-årene gjorde tjeneste som kaptein i Thomas Fairfax' livgarde, men det finnes ikke sikre bevis for dette.
I 1649 giftet han seg med Dorothy Maijor, datter av landeieren Richard Maijor fra Hampshire. Paret flyttet til hans gods i Hursley. De fikk ni barn i løpet av 1650-årene, hvorav fire vokste opp. Cromwell ble fredsdommer i Hampshire og satt i forskjellige komitéer i grevskapet. Hans far var bekymret for hans utvikling, spesielt at han ikke var interessert i studier som matematikk og kosmografi, noe han skrev til Richard Maijor om.
Inn i politikken rediger
I 1653 ble Richard hoppet over i utplukkingen til det såkalte Barebones parlament, mens hans yngre bror Henry Cromwell kom inn. Da faren samme år ble Lord Protector, fikk ikke Richard noen offentlig rolle. Men han ble valgt inn i både første og annet parlament under Protektoratet.
Under Protektoratets konstitusjon måtte Oliver Cromwell utnevne en etterfølger. Fra 1657 ble Richard stadig mer involvert i politikk. Han var ikke til stede da faren ble innsatt første gang, men var med ved den andre. I juli 1657 ble han kansler for Oxford University, og i desember ble han medlem av det nyopprettede Council of State, statsrådet.
Lord Protector rediger
Oliver Cromwell døde 3. september 1658, og Richard ble samme dag informert om at han var utnevnt til etterfølger. Suksesjonen var kontroversiell. Et brev fra John Thurloe antyder at Oliver Cromwell hadde utnevnt sin sønn til etterfølger muntlig den 30. august, mens andre hevdet av han han enten ikke utnevnte noen, eller at han utnevnte sin svigersønn Charles Fleetwood.
Richard Cromwell hadde fra starten av to store problemer. Det første var hæren, som tvilte på hans evne til å være øverstkommanderende ettersom han manglet militær erfaring. Det andre var regimets økonomiske situasjon, med en gjeld anslått til to millioner pund. På grunn av dette ble et nytt parlament innkalt i november 1658 for å finne løsninger. Hæren fryktet at parlamentet ville kutte i budsjetter, og innen april 1659 hadde generalstabsoffiserene møtt hverandre og blitt enige om å kreve høyere skatt for å unngå kutt. Parlamentet gikk ikke med på dette, og gjorde situasjonen verre ved å straffeforfølge en høyere offiser som var anklaget for å ha mishandlet en rojalistisk fange. Da Cromwell nektet å følge hærens krav om å oppløse parlamentet ble tropper samlet ved St James's. Han måtte tilslutt gå med på deres krav, og den 22. april ble parlamentet oppløst. Et nytt ble innkalt, det såkalte Rumpparlamentet.
I den følgende måneden gjorde Cromwell ikke lenger motstand. Den franske ambassadøren tilbød væpnet støtte, men han tok ikke imot dette tilbudet. Det er mulig at han i denne perioden de facto var i husarrest. Den 25. mai, etter at det nye parlamentet hadde tilbudt seg å betale hans gjeld og gi ham en pensjon, leverte han inn et formelt skriv om sin avgang som Lord Protector. Han bodde i Whitehall til juli, men ble da tvunget av parlamentet til å vende tilbake til Hursley.
Senere liv rediger
Under de politiske vanskene vinteren 1659 gikk det rykter om at Cromwell ville bli kalt tilbake som Lord Protector, men det kom ikke noe ut av dette. I juli 1660 reiste han til Frankrike; han skulle aldri se sin kone igjen. Han gikk under flere pseudonymer, blant annet John Clarke. Etter en tid i Frankrike reiste han rundt i Europe og besøkte flere hoff. I 1680 eller 1681 vendte han hjem til England, og bodde hos handelsmannen Thomas Pengelly i Finchley i Middlesex. Han levde av inntekter fra eiendommen i Hursley.
Cromwell døde den 12. juli 1712. Han oppnådde altså en ganske høy alder, 85 år og 282 dager, en alder som lenge gjorde ham til den lengstlevende hersker av Storbritannia, til tross for at hans styre på ni måneder var blant de aller korteste. Denne rekorden er imidlertid senere slått av Elisabeth II.
Han fikk følgende barn med sin hustru Dorothy Maijor (1627–1676):
- Elizabeth (1650–1731)
- Anne (1651–1652)
- Mary (1654–1654)
- Oliver (1656–1705)
- Dorothy (1657–1658)
- Anna (1659–1727)
- Dorothy (1660–1681)
Dessuten en sønn og en datter som døde som spedbarn innenfor det samme året, henholdsvis 1652 og 1655.[7]
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Richard-Cromwell, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 16219[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID cromwellr[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Cromwell, Richard». Arkivert fra originalen 2. februar 2012. Besøkt 9. november 2011.
| Forgjenger: Oliver Cromwell |
Lord Protector I England, Skottland og Irland (britisk statsoverhode) |
Etterfølger: Det engelske samveldet |