Åpne hovedmenyen

Richard Brome

engelsk dramatiker under den karolinske tidsalder
Richard Brome
Richard Brome.jpg
Født1590[1][2]
Død1653
London
Beskjeftigelse Dramatiker
Språkengelsk[3]
Periode1600-tallet
SjangerDrama
DebutThe City Wit, ca. 1629

Richard Brome (født ca. 1590, død 1653) (uttales «Broom») var en engelsk dramatiker i den karolinske tidsalder. I hans aktive tid som dramatiker på i underkant av femten år, fra 1629 til 1642, produserte Brome rundt to skuespill i året.

Liv og karriereRediger

Bortimot ingenting er kjent om Bromes private liv, ei heller om hans bakgrunn. Fra gjentatte hentydninger i samtidige verker, som Ben Jonsons Bartholomew Fair (1614), indikerer at Brome begynte som en personlig tjener for Jonson. Forskere har tolket hentydningene til å bety at Brome begynte som en enkel tjener, men senere ble en form for sekretær og hovedassistent for den aldrende dramatikeren. En enkeltstående benevnelse av hans families behov synes å vise at han hadde en hustru og barn, og slet for å forsørge dem.

Han kan ha hatt en del erfaring som profesjonell skuespiller: en liste fra 1628 nevner ham som medlem av skuespillerensemblet Lady Elizabeth's Men, fra 1618 kalt The Queen of Bohemia's Men. Dog hadde han allerede begynt å skrive for scenen ved denne tiden. Et tidlig samarbeid, A Fault in Friendship (i dag tapt) var lisensiert i 1623 for Prince Charles's Men; et skuespill han skrev alene i 1629, A Lovesick Maid (også tapt), var en suksess for King's Men. The Northern Lass (1632) var en annen suksess og ga Brome et navn.

På grunn av de juridiske dokumenter som har blitt bevart for ettertiden er det mer vi vet om Bromes profesjonelle liv enn hans personlige liv. Etter at han var blitt etablert som dramatiker skrev han for alle de ledende teaterkompaniene i sin tidsalder – for Blackfriars Theatre; for Red Bull Theatre; og fra 1635 og framover, for King's Revels Company og Queen Henrietta's Men ved Salisbury Court Theatre. Bromes Sparagus Garden var en stor suksess ved Salisbury Court i 1635 og skaffet ham en inntekt på over £1000. Som et resultat av dette signerte Brome en kontrakt hvor han forpliktet seg til å skrive tre skuespill årlig for en lønn på 15 shillinger i uken pluss profitten fra en dag av forestillingen.

Brome var imidlertid ikke i stand til å produsere antallet skuespill innenfor løftet i tide, og hans utbetalinger ble heller ikke gitt. I behov for penger tok Brome tilflukt hos Christopher Beeston, en skuespiller, impresario, og eier av Cockpit Theatre (også kjent som Phoenix) foruten også teateret Red Bull. I august 1635 lånte Beeston ham £6 under forpliktelsen at Brome skrev et skuespill for Beeston. Heton forsøkte å lokke Brome tilbake ved et løfte på å betale ham £10 for en nytt skuespill, men igjen uteble utbetalingene, og Brome vendte seg atter til Beeston. Heton appellerte til sir Henry Herbert, leder av King's Revels Men, for å avgjøre striden, og Herbert besluttet at Brome skulle bli betalt seks shillinger om uken og £5 for hvert nye skuespill, og at han skulle bli betalt selv om teatrene ble stengt.

Striden ble vanskeligere ved det faktum at teatrene led under en lengre tvunget lukking på grunn av utbrudd av en pest i denne perioden. De var stengt nesten kontinuerlig fra 10. mai 1636 og fram til 2. oktober 1637. Beeston forviste Queen Henrietta's Men fra Cockpit Theatre i 1636, og tvang således selskapet til å bli oppløst for en tid. King's Revels Men, tidligere ved Salisbury Court, ble oppløst for godt i krisen som fulgte lukkingen. Queen Henrietta's Men klarte å gjenoppstå på grunn av støtte fra Henry Herbert, som hadde en finansiell andel i Salisbury Court Theatre. Da pesten ebbet ut kunne nye oppsetninger bli produsert i oktober 1637, det reorganiserte Queen Henrietta's Men framførte, antar man, Bromes stykke The English Moor ved Salisbury Court.

Da Bromes kontrakt fra 1635 med Heton ble avsluttet i 1638 oppsto det nye uenigheter mellom Brome, Beeston og Heton; en veksel med klager ble anmeldt mot Brome, men utkommet for denne saken er ukjent.

Det synes som at straks puritanerne stengte teatrene i 1642 havnet Brome i store vanskeligheter. Han kan ha vært forfatter til en underholdning, Juno in Arcadia, for Queen Henrietta Marias ankomst til Oxford i 1643.[4] Han skrev anbefalende dikt for Beaumonts og Fletchers første folio (utgivelse) i 1647. I årene 1649–1650 redigerte han et bind av elegier kalt Lachrymae Musarum ved dødsfallet til Henry, Lord Hastings.[5] I 1652 beskrev Brome seg selv som «fattig og stolt» i en dedikasjon til Thomas Stanley for en quarto-utgave av hans A Jovial Crew.

Samlete verkerRediger

De skuespill som Brome skrev var unektelig meget påvirket av Ben Jonsons komedier (Brome skrev ikke tragedier). Han var, fordringsløs og som han selv innrømmet, en av «Sons of Ben» («Bens Sønner»). De skuespill av Brome som har blitt bevart er:

  • The City Wit, ca. 1629?, fornyet 1637, trykt 1653
  • The Northern Lass, framført 1629, trykt 1632
  • The Queen's Exchange, ca. 1629–30?, trykt 1657
  • The Novella, framført 1632, trykt 1653
  • The Weeding of Covent Garden, framført 1633?, trykt 1659
  • The Sparagus Garden, framført 1635, trykt 1640
  • The Damoiselle or the New Ordinary, ca. 1638?; trykt 1653
  • The English Moor, or The Mock Marriage, framført 1637, trykt 1659
  • The Antipodes, framført 1638, trykt 1640
  • A Mad Couple Well-Match'd, framført 1639?, trykt 1653
  • The Lovesick Court, or The Ambitious Politic, registrert 1640, trykt 1659
  • The Court Beggar, 1638, trykt 1653
  • The New Academy, or The New Exchange, registrert 1640, trykt 1659
  • The Queen and Concubine, ca. 1635–39?, trykt 1659
  • A Jovial Crew, or the Merry Beggars, framført 1641, trykt 1652.

The English Moor har også blitt bevart i manuskript.

Brome samarbeidet med Thomas Heywood i The Late Lancashire Witches, som ble framført av King's Men og trykt i 1634. Skuespillet var basert på samtidige hendelser i 1633–1634.

De skuespill som derimot ikke har blitt bevart er:

  • A Lovesick Maid (1629);
  • Wit in a Madness (1637);
  • The Jewish Gentleman (registrert 1640);
  • A Fault in Friendship (1623), kanskje sammen med Jonson og en annen;
  • To samarbeid med Heywood, The Life and Death of Sir Martin Skink (ca. 1634) og The Apprentice's Prize (ca. 1633–1641);
  • Christianetta, or Marriage and Hanging Go by Destiny (registrert 1640), muligens et samarbeid med George Chapman.

Alfred Harbage har argumentert at to av John Drydens skuespill, The Wild Gallant (1663) og The Mistaken Husband (1674), er tilpasninger av ellers to tapte skuespill av Brome, basert på stykkenes indre bevis i stil og handling.[6]

I en aktive karriere på knappe femten år, 1629–1642, produserte Brome rundt to skuespill i året. Ved å bedømme den samlete produktiviteten til dramatikerne i engelsk renessanseteater synes dette å ha vært det meste en dramatiker som arbeidet alene greide å overkomme, noe som illustrerer det umulige i Bromes forsøk på å skrive tre stykker i året.

Trykte utgaverRediger

To viktige samlinger av Bromes verker kom i 1653 og 1659; begge hadde forvirrende nok den samme tittelen Five New Plays. I utgaven av 1653, utgitt av Humphrey Moseley, Richard Marriot, og Thomas Dring, inneholdt A Mad Couple Well-Match'd, The Novella, The Court Beggar, The City Wit, og The Demoiselle. Det hadde også en Epistle to the Readers (En epistel til leserne) av Alexander Brome, antagelig ingen slektning av forfatteren. Utgaven fra 1659, utgitt av Andrew Crooke og Henry Brome (igjen, intet slektskap), inneholdt The English Moor, The Lovesick Court, The Weeding of Covent Garden, The New Academy, og The Queen and Concubine.[7]

Da teatrene igjen ble åpnet i løpet av restaureringen og gjeninnføringen av monarkiet ble en håndfull av Bromes stykker framført og utgitt på nytt. Det mest suksessfulle var A Jovial Crew, som ble framført hyppig og trykt i 1661, 1684 og 1708. Det ble omarbeidet til en opera i 1731. Andre av Bromes skuespill som kom i andre former var eksempelvis The Debauchee ved Aphra Behn (trykt 1677), en nyskrivning av Bromes A Mad Couple Well-Match'd, likeledes var figurenes navn beholdt.

ReferanserRediger

  1. ^ data.bnf.fr, 10. okt. 2015, 123808464, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb123808464
  2. ^ Open Library, 9. okt. 2017, Richard Brome, OL5804860A
  3. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb123808464; data.bnf.fr; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 123808464.
  4. ^ Juno in Arcadia er også kjent fra flere alternative titler: Juno's Pastoral, Time's Distractions, Time's Triumphs, Sight and Search, og The Bonds of Peace. Se Steggle, Matthew: Richard Brome: Place and Politics on The Caroline Stage, side 178.
  5. ^ Den unge Lord Hastings, sønn og arving til Ferdinando Hastings, 6. jarl av Huntingdon, og Lucy Hastings, hans grevinne, døde den 24. juni 1649. Lachrymae Musarum, «Musenes tårer», ble utgitt av papirhandleren John Holden i to opplag; den første i 1649 med 27 dikt av Andrew Marvell, Robert Herrick, sir Aston Cockayne, Charles Cotton og andre, og det endre i 1650 som inneholdt 36, inkludert et av John Dryden.
  6. ^ Harbage, ss. 304-309.
  7. ^ Skuespill i slike samlinger fra 1600-tallet var ofte ment å bli utgitt enkeltvis foruten også sammen; hvert skuespill hadde sin egen tittelside, og datoene på tittelsidene var tidvis forskjellige. I utgaven fra 1659 var tre av stykkene datert til 1658 framfor 1659: The Lovesick Court, The Weeding of Covent Garden, og The New Academy.

LitteraturRediger

  • Harbage, Alfred: «Elizabethan:Restoration Palimpsest». Modern Language Review Vol. 35 No. 3 (July 1940), ss. 287-319.
  • Logan, Terence P., & Denzell S. Smith, (red.): The Later Jacobean and Caoline Dramatists: A Survey and Bibliography of Recent Studies in English Renaissance Drama. Lincoln, NE, University of Nebraska Press, 1978.
  • Steggle, Matthew: Richard Brome: Place and Politics on The Caroline Stage. Manchester, Manchester University Press, 2004.
  • Ward, A. W.: History of English Dramatic Literature. 1899; Vol. 3, ss. 125-31.
  • Denne artikkelen benytter tekster fra artikkelen «Richard Brome» i Encyclopædia Britannica, 11. utgave, en utgivelse nå offentlig eie; og offentlig tilgjengelig tekst fra Cousin, John William (1910): A Short Biographical Dictionary of English Literature. London, J. M. Dent & sons; New York, E. P. Dutton.

Eksterne lenkerRediger