Richard Bodin
Richard Rudolf Bodin (født 14. mars 1901 i Vardø,[1] død 9. mai 1958) var en norsk politiker, NKP-redaktør og bankmann.
| Richard Bodin | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 14. mars 1901 Vardø | ||
| Død | 9. mai 1958 (57 år) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, redaktør | ||
| Embete | |||
| Parti | Arbeiderpartiet Norges Kommunistiske Parti | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Liv og virke rediger
Han ble født i Vardø som Rikart Rudolf Yrttiaho, av finsk mor.[2] Han kom imidlertid til å vokse opp med stefaren Fridolf Gerhard Bodin, en finsk-født fisker og urmaker som i 1907 giftet seg med moren Alfa Kristina Takkinen og adopterte den seks år gamle gutten hun hadde fra sitt første ekteskap.[3]
Både stefar og stesønn var sosialistisk innstilt, og Richard Bodin ble medlem i Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund alt i 1915. Bare 18 år gammel ble han i 1919 redaktør for Vardøs røde avis Finmarken, den gang Arbeiderparti-avis. Der var han både redaktør og forretningsfører fram til 1923.[4]
I 1920 bestemte familien Bodin seg for å flyttet lenger øst på kysten, det vil si utvandre til Sovjetunionen. Richard Bodin var imidlertid etablert i Vardø, og ble igjen i Norge. Tidlig i 1920-årene fikk han dessuten anledning til å studere journalistikk og sosialøkonomi under et opphold i den unge Sovjet-staten, der han leste ved Lenin-instituttet i Leningrad.
Etter den store splittelsen i Arbeiderpartiet i november 1923 fortsatte Finmarken som Arbeiderparti-avis, mens Bodin sluttet seg til det nystiftede Norges Kommunistiske Parti. Rett etter årsskiftet begynte han derfor som redaktør for den nye avisen NKP nå startet i Vardø, Finnmark Fremtid.
Han skapte en avis med en viss suksess, men redigerte den også med en såpass selvstendig linje at han flere ganger fikk kritikk og kommentarer fra NKPs partiledelse.[5] I 1932 var misnøyen med Bodins redaktørgjerning så stor at den sentrale NKP- og Komintern-mannen Arvid G. Hansen mente han burde bli avsatt.[6] Sommeren 1932 ble han erstattet, først av Martin Brendberg,[7] deretter Gotfred Johan Hølvold. Men da Hølvold sluttet i oktober 1933 for å overta NKPs avis Nordland Arbeiderblad[8][9] ble det igjen brukt for Bodin. I november 1933 innledet han sin andre redaktør-periode. Nå beholdt han redaktørjobben fram til 1937.
På begynnelsen av 1930-årene satt Bodin i NKPs sentralstyre. Han satt også i sentralkomiteen som ble valgt på partiets landsmøte i 1936.[10] Han meldte seg imidlertid ut av partiet rett før krigen.[11]
Bodin-familiens skjebne i Sovjet kan ha vært en faktor. De norske innvandrerne hadde hatt stor frihet og muligheter da de ankom først i 1920-årene, men dette endret seg gjennom kollektiviseringen og etter hvert som det vokste fram mer mistenksomhet og anklager rettet mot «utlendinger». I 1930-årene ble både Bodins stefar og to av hans halvbrødre dømt til tvangsarbeidsleir, faren for tre år, sønnene Einar og Ivan for henholdsvis tre og fem år.[12]
Under andre verdenskrig ble flere av Vardøs fagforenings- og partifolk arrestert, både AP-folk og de som sto NKP nær.[13] Bodin ble arrestert 18. juni 1941, transportert til Tromsø og plassert på Sydspissen. Der satt han fengslet til han ble løslatt 18. februar året etter.[14]
Etter at tyskerne hadde forlatt Vardø i 1944 ble Richard Bodin konstituert som ordfører i byen, og hadde vervet fra 1944 til 1945.[15] Ved valget stilte imidlertid Bodin fortsatt på kommunistenes liste, og dermed endte hans ordførertid.[16]
Hans åpne brudd med NKP ble senere markert i et større intervju i AP-avisen Finnmarken i 1949, der han oppfordret til å slå ring om Arbeiderpartiet.[17][18]
Bodin hadde flere verv innen kooperasjonen. Fra 1947 var han bestyrer av Norges Banks avdeling i Vardø.
Referanser rediger
- ^ «Bodin, Richard», Arbeidernes leksikon bind I, Arbeidermagasinets forlag (1932)
- ^ Folketelling 1910 for 2002 Vardø kjøpstad
- ^ Side 99. Morten Jentoft: De som dro østover : Kola-nordmennenes historie, Gyldendal (2001)
- ^ Kirkvaag, Ole Anders (1935). Arbeiderpressen i Norge: kort historikk. Oslo. s. 30.
- ^ Side 288. Einhart Lorenz: Det er ingen sak å få partiet lite. NKP 1923–1931, Pax, Oslo (1983) ISBN 82-530-1255-1
- ^ Side 262-263. Ole Martin Rønning: Stalins elever. Kominterns kaderskoler og Norges Kommunistiske parti 1926-1949. Doktoravhandling i historie, Universitetet i Oslo 2010.
- ^ Finnmark Fremtid 6. juni 1932.
- ^ Finnmark Fremtid 5. januar 1933.
- ^ stortinget.no angir feilaktig at Hølvolds redaktørperiode i Finnmark Fremtid var fra 1932-1934. Han var ifølge avisens kolofon redaktør fra januar til oktober 1933.
- ^ Side 192. Torgrim Titlestad: I kamp, i krig. Peder Furubotn 1942-1945, Gyldendal (1977) ISBN 82-05-09293-1
- ^ Side 295. Ole Martin Rønning: Stalins elever. Kominterns kaderskoler og Norges Kommunistiske parti 1926-1949. Doktoravhandling i historie, Universitetet i Oslo 2010.
- ^ Side 240. Morten Jentoft: De som dro østover : Kola-nordmennenes historie, Gyldendal (2001)
- ^ Balsvik, Randi Rønning (1939-) (1989). Vardø: grensepost og fiskevær 1850-1950. Vardø: Vardø kommune ; Stavanger : Dreyer Bok. ISBN 8270962228.
- ^ Ottosen, Kristian: Nordmenn i fangenskap 1940 - 1945, Universitetsforlaget, Oslo, s. 139.
- ^ Side 26. Kristian T. Lorentzen: Ordførere i Vardø 1839 - 1987, Vardø kommune-Vardøhus Museumsforening 1987
- ^ Balsvik, Randi Rønning (1939-) (1989). Vardø: grensepost og fiskevær 1850-1950. Vardø: Vardø kommune ; Stavanger : Dreyer Bok. s. 254. ISBN 8270962228.
- ^ Side 38. Martin Gunnar Knutsen: Mot strømmen - Erindringer 1945-1980, Aschehoug 1983 ISBN 82-03-10991-8
- ^ «Andreas Raaum: «Vardø Framtid» – et kapittel i Vardø bys pressehistorie». Arkivert fra originalen 20. januar 2015. Besøkt 10. mars 2013.