Responstid

Innen flatskjermer er responstid hvor lang tid (i millisekunder) en piksel trenger for å endre tilstand, eksempelvis for å skifte fra en farge til en annen. Dess kortere responstid en skjerm har, desto raskere kan bildet endres uten at bildet blir uskarpt (for eksempel i form av streker ved raske bevegelser i videospill). Skjermer med høy responstid kan lide av såkalt etterslep (engelsk: ghosting).

Det er hovedsakelig to forskjellige metoder å måle responstid på: Tiden det tar fra svart-til-hvitt (ISO-standard) eller grå-til-grå (vagt definert og gjør det enklere å oppnå lav tid, ofte brukt av skjermprodusenter).

Responstid er bare relevant for TFT- eller LC-skjermer. På billedrør-skjermer er ikke responstiden relevant av tekniske årsaker, fordi den ikke eksisterer.

Svart-hvit-svart tid

Tiden det tar for en piksel å skifte fra svart til hvitt og tilbake igjen måles etter en metode spesifisert i ISO 13406-2. Responstiden vil da være summen av skjermens stigetid og falltid.

• Stigetid: Tiden det tar for et ikke-aktivert fargepunkt (svart) å endres til fullstendig aktivert tilstand (hvit)
• Falltid: Tiden det tar for et fullt aktivert fargepunkt (hvit) å falle tilbake til ikke-aktivet tilstand (svart)

Under hver av disse prosessene må de flytende krystallene i LCD-skjermen utføre de mest nødvendige endringene.

• Falltiden er som regel alltid større enn stigetiden, siden hver piksel fortsatt lyser etter at den er slått av.
• Stige- og fallverdiene er vanligvis gitt i parentes etter den totale tiden, og det er vanlig å angi stigeverdien som den første av disse. Eksempelvis betegner 16 (6/10) en responstid på 16 ms, hvorav 6 ms stigetid og 10 ms falltid.
• Denne målemetoden for reponstid er definert i den anerkjente ISO 13406-2-standarden.

Grå-hvit-grå tid

En minst like vanlig oppgitt spesifikasjon oppgitt av skjermprodusenter er responstiden målt mellom to gråfarger, såkalt grå-hvit-grå tid, og da ofte med lysere gråfarger. En motivasjon for dette er at overgangen svart-hvit-svart er en teknisk vanskelig fargeovergang. I tillegg påstår noen at svart-hvit-svart ikke er tilstrekkelig til å beskrive bevegelsen av de flytende krystallene i praktisk bruk, hvor man kanskje oftere veksler mellom ulike gråfarger, og at grå-hvit-grå-tiden derfor kan være mer nyttig for praktisk bruk.^{[trenger referanse]}

En utfordring med å måle responstiden fra grå-til-grå er at det ikke er definert noen entydig standard for hvordan dette skal gjøres, og det er dermed vanlig at skjermprodusentene angir en vag spesifikasjon ala "typisk grå-til-grå tid" som ikke nødvendigvis er helt representativ.

Avhengig av LCD-modulen kan endringen fra lysegrå til hvit og tilbake skje mer enn 5 ganger så raskt som en svart-hvit-svart overgang. Noen av de raskeste flatskjermene i 2010-årene har en oppgitt responstid på 2 ms, men oppnår bare en faktisk responsatferd på rundt 20 millisekunder, til tross for overdrive-teknologi.

Faktorer

Ifølge en kilde ligger grå-grå responstid på skjermer i markedet mellom 1 ms til 16 ms. I praksis vil responstiden variere avhengig av hvilke farger som skal vises på skjermen. For å få utbytte av responstiden bør man også ha et tilstrekkelig godt skjermkort og høy nok oppdateringsfrekvens på skjermen. Det finnes også ulike plattformer for synkronisering av av bildets oppdateringsfrekvens som må passe sammen med grafikkortet, eksempelvis bruker Nvidia G-Sync, mens AMD bruker FreeSync.

Forskjellige skjermteknologier har fordeler og ulemper:

• Twisted nematic field effect (TN): Lavest responstid, rimelige, men dårlig fargegjengivelse og innsynsvinkel
• In-plane switching (IPS): Dårligere responstid, men bedre fargegjengivelse og innsynsvinkel
• Vertical alignment (VA): Middels responstid, greie farger og innsynsvinkel

Se også

• Innputtforsinkelse (input lag), tiden det tar fra trykk på knappen blir til handling på skjermen
• Oppdateringsfrekvens (hertz), hvor mange bilder i sekundet et skjermpanel kan vise