Fradrag for gjeldsrenter, også kjent som rentefradrag, er et inntektsfradrag i norsk alminnelig inntekt for renter betalt på gjeld i løpet av inntektsåret.[1] Utover rene rentebetalinger kan det også kreves fradrag for:

  • omkostninger ved opptak av lån
  • finansieringsomkostninger i forbindelse med konvertering av lån for å oppnå lavere rente, også kostnader til takstmann
  • gebyrer til boligselskap knyttet til særskilt nedbetaling av IN-lån (fellesgjeld med individuell nedbetalingsrett)
  • renter på lån fra arbeidsgiver og fra private långivere
  • betalte forsinkelsesrenter av gjeldsrenter, og renter og omkostninger ved kredittkjøp
  • renter på lån til långiver i utlandet

Det kan ikke kreves fradrag for renter som er forfalt, men som ikke er betalt i inntektsåret, eller inkassogebyr og omkostninger ifm. inkasso, eller rentetillegg på restskatt.

Makstak på fradrag ved kredittkjøp rediger

Norsk skattelovgivning inneholder særregler for fradrag av gjeldsrenter. Fradraget er for eksempel begrenset til maksimalt 17 prosent dersom skattyter handler på kreditt.[2] Bruken av kredittkort omfattes derimot ikke av forskriften, jmf. skatteloven § 60-40-1.

Satser for rentefradrag rediger

Satsene for rentefradrag for året 2022 er uendret fra året 2021 og er på på 22%. Satsen for rentefradrag har sunket siden 2013, bakgrunnen for dette er at inntektsskatten også har blitt redusert.[3]

Historiske satser for rentefradrag:
År: Sats:
2023 22%
2022 22%
2021 22%
2020 22%
2019 22%
2018 23%
2017 24%
2016 25%
2015 27%
2014 27%
2013 28%
2012 28%
2011 28%

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Skatteloven § 6-40
  2. ^ «Skattelovens særbestemmelser om rentefradrag ved kredittkjøp». Arkivert fra originalen 7. november 2017. 
  3. ^ «Skattefradrag ved gjeldsrenter». Refinans.no. Besøkt 3. oktober 2020.