Renato Dulbecco

Renato Dulbecco
Født		22. februar 1914 Catanzaro
Død		20. februar 2012 (97 år) La Jolla
Utdannet ved		Universitetet i Torino (–1936)
Beskjeftigelse		Virolog, lege
Nasjonalitet		Italiensk, amerikansk
Medlem av		Royal Society, Accademia Nazionale dei Lincei, National Academy of Sciences, American Academy of Arts and Sciences
Utmerkelse		14 oppføringer Guggenheim-stipendet, Albert Lasker Basic Medical Research Award (1964), Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1975), storoffiser av Republikken Italias fortjenstorden (1981), storkors av Republikken Italias fortjenstorden (1991), Selman A. Waksman-prisen i mikrobiologi (1974), Marjory Stephenson Prize (1973), Paul Ehrlich og Ludwig Darmstaedter-prisen (1967), Louisa Gross Horwitz-prisen (1973), Howard Taylor Ricketts Award (1965), John Scott Medal (1958), Leeuwenhoek Lecture (1974), honorary doctorate of the University of Las Palmas, Gran Canaria (1996), Foreign Member of the Royal Society
Institusjoner		California Institute of Technology Salk Institute London Research Institute
Fagfelt		Virologi
Kjent for		Omvendt transkriptas
Renato Dulbecco på Commons

Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1975

Renato Dulbecco (født 22. februar 1914 i Catanzaro i Italia, død 20. februar 2012 i La Jolla i USA) var en italiensk-amerikansk virolog og forsker som vant Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1975 for sitt arbeid angående omvendt transkriptas.

To år tidligere hadde han blitt tildelt Louisa Brutto Horwitz Prize fra Columbia University sammen med sine forsker-kollegaer Theodore Puck og Harry Eagle. Hans forskningsresultater ble viktige når det gjaldt videre forskning på kreftceller og hvordan disse skal bekjempes.

Eksterne lenker

• (en) Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1975 hos Nobelprize.org
• (en) Renato Dulbecco hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1975