Alle de store verdensreligionene har formulert religiøse lover for hvordan de troende skal leve. Lovene blir formidlet via utsendinger fra Gud (de store Profetene, Guds budbærere). De åndelige lovene er de samme for alle religioner, men de sosiale lovene endres og tilpasses fra tid til tid.

I religiøs mening kan man tenke seg loven som et ordnende prinsipp av virkeligheten: kunnskap åpenbart av Gud for å definere og regjere menneskelige levesett. Den religiøse loven inkluderer kodeks for etiske og moralske leveregler. Eksempler er hinduiske loven, islamske loven, moseloven og bahá'íloven.

Etablerte religioner rediger

Statskirker og lignende etablerte trossamfunn er grener under de myndigheter som etablerte dem. Det betyr at de opererer med egne lovlige/juridiske systemer, eller spiller en rolle i de rettslige myndighetssystemer. Den kanoniske loven er en form av et rettslig system, og blir administrert av religiøse domstoler. Slik indrekirkelig lovgivning finnes for eksempel i Den katolske kirke og Den anglikanske kirke.

I kristendommen ser man loven i kontrast til nåden: kontrasten taler her om å oppnå frelsning i lydnad til lovens kodeks, i motsetning til å søke frelse gjennom å tro på Jesus forsoning på korset. Dette forhindrer dog ikke at man har lovverk som regulerer en rekke sider ved det kirkelige liv.

Muslimske samfunn har tradisjonelt betraktet islamsk lov som viktig for deres religiøse måte å se på verden. Tradisjonell islamsk lov kalles Shariah (شريعة). Som øvrige religiøse kulturer klassifiserer man ingen forskjell mellom religiøst og verdslig liv. Koranen er den fremste kilde til islamsk rettsvitenskap; den andre er Sunnah (Profetens sedvane og berettelser fra Hans liv). Sunnah i seg selv er ingen tekst som Koranen, men er utdrag av analyser fra Hadithtekster (arab. rapport) som inneholder fortellinger fra Profetens talesett, dyder og handlinger.

Bahailoven, skrevet i Kitáb-i-Aqdas inneholder kodeks for individer og et fremtidig rettferdig samfunn basert på åndelige vurderinger. Det betraktes som charteret for en fremtidig verdensorden.

Se også rediger