Reksthegn
Reksthegn var en fri mann i tredje generasjon. Som reksthegn hadde man rett til å tåle mannebot for noen typer forseelser, i stedet for fysisk straff. For en mindre forseelse var manneboten 1,5 mark eller tilsvarende 160,74 gram sølv på 1100-tallet.[trenger referanse]
I Frostatingsloven satte man tre grupper av frie bønder mellom løysing og hauld: «løysings sønn», «reksthegn» og «årbåren[1] mann».[2] Gulatingsloven har bare «hauld» og «leilending» som frie bønder; og Eidsivatingslovens og Borgartingslovens kristenretter nevner bare «hauld».[3]
Referanser
rediger- ^ «årbåren», NAOB
- ^ [1] Edvard Bull sitert i NAOB
- ^ Rolf Danielsen, Knut Helle, Ståle Dyrvik, Edgar Hovland, Tore Grønlie: Grunntrekk i norsk historie (s. 51), Universitetsforlaget, 4. opplag 2000, ISBN 82-00-21273-4
Autoritetsdata