Reksthegn

Reksthegn var en fri mann i tredje generasjon. Som reksthegn hadde man rett til å tåle mannebot for noen typer forseelser, i stedet for fysisk straff. For en mindre forseelse var manneboten 1,5 mark eller tilsvarende 160,74 gram sølv på 1100-tallet.^{[trenger referanse]}

I Frostatingsloven satte man tre grupper av frie bønder mellom løysing og hauld: «løysings sønn», «reksthegn» og «årbåren mann». Gulatingsloven har bare «hauld» og «leilending» som frie bønder; og Eidsivatingslovens og Borgartingslovens kristenretter nevner bare «hauld».