Reidun Røed
Reidun Røed, født Hjartøy (192 –2009), var et medlem av den norske motstandsbevegelsen.
| Reidun Røed | |||
|---|---|---|---|
| Født | 22. mars 1921 | ||
| Død | 5. apr. 2009 (88 år) | ||
| Beskjeftigelse | Motstandskjemper | ||
| Ektefelle | Per Røed | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Hun ble født i Rjukan, men familien flyttet til Jar i hennes ungdom, og hun fullførte sin videregående utdanning ved Stabekk videregående skole. Hun studerte kjemi ved Universitetet i Oslo, men dette endte da universitetet ble stengt av de nazistiske okkupantene (1940–1945) etter brannen ved Universitetet i Oslo i 1943. Hun arbeidet som assistent ved Radiumhospitalet frem til 1944, da hun ble ansatt som sekretær for lederen av Milorgs Distrikt 13 i Norges hovedstad.[1]
Hun begynte å arbeide for major Oliver H. Langeland, den første lederen av D13.[2] I juli 1944 mottok Langeland ordre fra London om å forlate landet, og reiste til England via Sverige,[3] og Lorentz Brinch overtok som den nye lederen av D13.[4] Hjartøy var en av distriktsleder Brinchs nærmeste hjelpere.[5] Brinch, Hjartøy og Andreas Tømmerbakke var de tre personene som vanligvis var til stede på distriktets hovedkontor, hvor underledere (etterretning, våpen, sabotasje, forsyninger) kom inn for å levere rapporter i løpet av dagen.[6] Som den høyest rangerte kvinnen i distriktet ble hun ofte kalt "Milorg D 13s førstedame".[1]
Hun ble dekorert med Deltagermedaljen 1940–1945. Etter krigens slutt fikk hun et stipend for å fullføre sine studier i USA. Der møtte hun Per Røed, en fremtredende sabotør fra Milorgs Distrikt 13, som hun giftet seg med.[1] Røed og Hjartøy var gamle kjente fra videregående skole. De møttes tilfeldigvis igjen på en julefeiring i en dekkleilighet i desember 1944. De forlovet seg i 1945, og giftet seg i USA i 1947.[2] De bodde på Jar.[7] Hun døde i april 2009 og ble gravlagt på Haslum.[8]
Referanser
rediger- ^ a b c «Fra maskemøte til D13-ledelse». Aftenposten (på norsk). 22. mars 1991. s. 10.
- ^ a b Høiland, Rolv, red. (1988). Per Røed – den ukjente sabotør (på norsk). Oslo: Ernst G. Mortensen. s. 87–90. ISBN 82-527-1003-4.
- ^ Diesen, Terje (1997). Milorg i Stor-Oslo (på norsk). Oslo: Orion. s. 117. ISBN 82-458-0253-0.
- ^ Diesen, 1997: p. 121
- ^ Øyen, Odd, red. (2007). Milorg D13 i kamp. Fra det hemmelige militære motstandsarbeidet i Oslo og omegn 1940–1945 (på norsk) (2nd utg.). Oslo: Orion. s. 32. ISBN 978-82-458-0839-1.
- ^ Øyen, 2007: p. 34
- ^ Lund, Børre Aa. (23. desember 1988). «Et liv i høyspenning». Aftenposten (på norsk). s. 14.
- ^ «Cemeteries in Bærum». Arkivert fra originalen 22. januar 2012. Besøkt 5. august 2024.