Reidar Hjermann
Reidar Kvaal Hjermann (født 1969) er en norsk psykolog og spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi.[2][3] Han var fra 2004 til 2012 (med avbrudd i 2008) barneombud i Norge. Det vakte oppsikt i februar 2008 da hans åremål ikke ble fornyet av barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen,[4][5] selv om han ønsket å fortsette i stillingen (se Barneombudsaken). Hjermann hadde sin siste arbeidsdag på kontoret 11. april 2008, men ble gjenutnevnt 20. juni 2008. Han er sønn av psykiateren Veslemøy Hjermann og indremedisineren professor emeritus Ingvar Hjermann.
| Reidar Hjermann | |||
|---|---|---|---|
| Født | Reidar Kvaal Hjermann 17. feb. 1969[1]  (55 år)Bærum | ||
| Beskjeftigelse | Psykolog | ||
| Embete |
| ||
| Far | Ingvar Hjermann | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Karriere
redigerHjermann har utdannelse fra NTNU i Trondheim og det finske universitetet Åbo Akademi. Han er oppvokst i Gjettum i Bærum og er bosatt i Tønsberg. Der har han arbeidet som psykolog i barnevernet og i psykisk helsevern for barn og unge. Han har i tillegg vært privatpraktiserende psykolog, og arbeidet som sakkyndig for retten i barnevernssaker. Hjermann var også i en tid tilknyttet Fossnes og Tanum flyktningmottak, og han har utviklet et nettsted om psykososial oppfølging av barn i mottak på oppdrag for Utlendingsdirektoratet. Han har Befalsskolen for marinen (BSMA) og hadde tjeneste som operativt befal på undervannsbåten KNM Svenner.
Som barneombud oppfordret han Bibelselskapet til å ta ordet «tukt» brukt om barn ut av Bibelen.[6] I den utgaven av Bibelen som ble utgitt i 2012 var begrepet "tukt" fjernet i alle sammenhenger der barn også ble omtalt.
Hjermann var som barneombud med på å bringe kultur for barn og unge opp på Barneombudets agenda. Han var sammen med nestleder Knut Haanes redaktør for boken Barn som ble utgitt på Universitetsforlaget i 2009, men bidragsytere fra store deler av fagmiljøet.
Reidar Hjermann involverte barn og unge i Barneombudets arbeid. Han introduserte begrepet "ekspertgrupper", der unge mennesker med spesielle erfaringer ga råd til Ombudet med bakgrunn i deres egne livserfaringer. I løpet av årene som barneombud gjennomførte Hjermann ekspertgruppemøter med ungdommer med følgende tema: å ha foreldre i fengsel, å overleve terrorangrepet på Utøya, å være utsatt for seksuelle overgrep, å leve med vold i familien, å bo på barnevernsinstitusjon, å leve på sykehus, å ha foreldre som utvises fra landet, å være utbryter fra et isolert trossamfunn samt barn som lever i kommunale boliger. Ungdommenes råd ble skrevet ned i rapporter som ble overlevert politikerne, og ungdommene selv fikk i mange tilfeller anledning til å møte beslutningstakerne ansikt til ansikt.
Som barneombud tok han til orde for sammenslåing av kommuner for å skape bedre fagmiljøer for barn. Han tok også til orde for å vurdere om barnevernet i det hele tatt kunne ligge hos kommunene, hvis dagens kommunestruktur skulle fortsette.
Hjermann avsluttet sitt virke som barneombud i 2012 og ble etterfulgt av barnelegen Anne Lindboe.
Et knapt år etter han var ferdig som ombud, arbeidet Hjermann som konsulent på avgrensede oppdrag i Hongkong, Vietnam og Pakistan. Han ble tilsatt som prosjektleder ved Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap med virkning fra 1. april 2013, i et ettårig prosjekt som handler om samvirke i den nasjonale redningstjenesten.
Hjermann arbeider som sakkynding psykolog i saker angående barn i norsk rettsvesen, som foredragsholder og rådgiver.
Kritikk
redigerI januar 2011 kritiserte Hjermann pressen for å være «for detaljert» i sin dekning av den såkalte Alvdal-saken, men ble selv møtt med kritikk fra bl.a. Per Edgar Kokkvold.[7] Representanter for pressen mente at Hjermann, på grunn av sakens spesielle betydning, burde ha møtt opp personlig i rettssalen.[8] Advokat Anne Kristine Bohinen mente at Hjermann heller burde ha rettet oppmerksomheten «mot hva man kan gjøre for barn som er utsatt for overgrep, når de melder ting til barnevernet og politiet», fremfor å kritisere pressen.[9]
Da Hjermann også oppfordret til et forbud mot omskjæring av gutter, reagerte særlig Ervin Kohn og det jødiske miljøet i Norge på dette.[10]
Annet
redigerHjermann var Byblæstsjef under studentfestivalen UKA-91 da han bodde i Trondheim. Han var også 2. tenor i Trondhjem Studentersangforening. Mens han studerte i Finland, spilte han fløyte og trekkspill i folk-rockgruppen Lost Libidos. Han var pianist i det norske Tom Waits-orkesteret "Waits for Nobody" på begynnelsen av 2000-tallet. Hjermann er også medlem av bandet Lampefeber, som debuterte med platen Tidens Lakeier i februar 2023.
Referanser
rediger- ^ Store norske leksikon, oppført som Reidar Kvaal Hjermann, Store norske leksikon-ID Reidar_Kvaal_Hjermann[Hentet fra Wikidata]
- ^ «MRUs medlemmer». Norsk Psykologforening. Besøkt 18. april 2021.
- ^ Skjevestad, Henrik (17. april 2019). «Oppfordrer Advokatforeningen til å være tydelige på at barn av IS-mødre må få komme tilbake til Norge». www.advokatbladet.no (på norsk). Besøkt 18. april 2021.
- ^ «Reidar Kvaal Hjermann». Store norske leksikon. 1. juli 2020. Besøkt 18. april 2021.
- ^ «Beruses av ungdom». Tidsskrift for Norsk psykologforening. Besøkt 18. april 2021.
- ^ NTB (18. juni 2007). «Barneombudet vil endre Bibelen». VG. «Barneombud Reidar Hjermann ber alle trossamfunn i Norge ta offentlig avstand fra vold mot barn og vil ha ordet 'tukt' ut av Bibelen»
- ^ Tracey Lavalette, «Kokkvold uenig med barneombudet», journalisten.no, publisert 26.01.2011, hentet 27.01.2011.
- ^ Martin Huseby Jensen, «VGs kommentator ber Barneombudet komme i retten», journalisten.no, publisert 27.01.2011, hentet 27.01.2011; Jorunn Stølan, «Hvor er barneombudet?», VG.no, publisert 27.01.2011, hentet 27.01.2011.
- ^ «Alvdal-dommeren tilfreds med pressen», NTB, publisert 26.01.2011, hentet 27.01.2011.
- ^ «Barneombudet og omskjæring av gutter». www.verdidebatt.no. Arkivert fra originalen 12. juli 2012. Besøkt 30. september 2016.
Eksterne lenker
rediger- (en) Reidar Hjermann på Internet Movie Database
- (no) Reidar Hjermann på X (tidligere Twitter)