Raymond William Postgate (født 6. november 1896, død 29. mars 1971) var en britisk sosialist, journalist, redaktør, forfatter av både sosial historie og leksikalske emner, foruten at han skrev kriminalromaner og var en gourmet.

Raymond Postgate
Født6. nov. 1896[1][2]Rediger på Wikidata
Cambridge
Død29. mars 1971[1][2]Rediger på Wikidata (74 år)
Canterbury
BeskjeftigelseJournalist,[3] historiker, biograf, skribent[3]
Utdannet vedSt John's College
FarJohn Percival Postgate
SøskenMargaret Cole[4][5]
BarnJohn Postgate
Oliver Postgate
NasjonalitetStorbritannia
SpråkEngelsk
DebutNo Epitaph (1932)

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Raymond Postgate var eldste sønn av John Percival Postgate og Edith Allen. Postgate ble urdannet ved St John's College i Oxford, der han - tras i en utvisningperiode på grunn av sin poasifisme - mottok en First in Honours Moderations i 1917.

Postgate sølkte om fritak fra militærtjeneste under første verdenskrig av samvittighetsgrunner, men fikk avslag. Han ble tilbudt tjeneste som ikke-stridende i hæren, men nektet. Han ble så tvangsinnrullert, og etter fem dager i fengsel ble han sendt til Cowley Barracks i Oxford. Der ble han funnet medisinsk uegnet, og dimittert.

Karriere

rediger

Fra 1918 var Postgate journalist i Daily Herald hvor hans svigerfar George Lansbury var redaktør. Han var en av de grunnleggerne av det britiske kommunistpartiet (CPGB) i 1920. Han forlot Daily Herald for å arbeide sammen med kollega Francis Meynell i partiets første ukeavis, The Communist. Han ble snart redaktør og ble den fremst propagandisten for den kommunistiske saken inntil han forlot partiet grunnet intern strid allerede i 1922 da Komintern insisterte at britiske kommunister skulle følge Moskva og Sovjetunionen. Som sådan ble en av Storbritannias første tidligere kommunister, og partiet kom til behandle ham som en erketypisk borgerlig intellektuell renegat (overløper). Han forble en ledende venstreorientert journalist da han vendte tilbake til Daily Herald, og siden arbeidet for Labour Weekly i 1925–1927, også ledet av hans svigerfar.

På slutten av 1920- og begynnelsen 1930-tallet utga han biografier over John Wilkes og Robert Emmet, og sin første roman, No Epitaph (1932), samtidig som han arbeidet som redaktør for leksikonet Encyclopædia Britannica. I 1932 besøkte han Sovjetunionen med delegasjonen fra Fabian Society og bidro til samlingen Twelve Studies in Soviet Russia (1933), redigert av hans svoger, historikeren G.D.H. Cole, som han sammen med senere skrev The Common People, 1746-1946 (1946). Det var en nyskapende sosialhistorie for De britiske øyer, en historie om «folk flest». Postgate redigerte det venstreorienterte månedsmagasinet Fact fra 1937 til 1939 og den sosialistiske ukeavisen Tribune fra tidlig i 1940 og til slutten av 1941.

Han hadde alltid vært interessert i mat og vin, og etter den andre verdenskrig samlet han en gruppe frivillige som besøkte og rapporterte fra restaurantene i Storbritannia. Han redigerte resultatet i boken Good Food Guide, første gang utgitt i 1951. Han fortsatte å arbeide som journalist, og i løpet av 1950- og 1960-tallet utga han flere historiske verker og en biografi over sin svigerfar, The Life of George Lansbury (1951).

Postgate skrev flere kriminalromaner som var preget av hans sosialisme i henhold til forbrytelse, oppdagelse og straff sett i en bredere sosial og økonomisk sammenheng. Han mest kjente roman er Verdict of Twelve (1940), hans andre romaner var Somebody at the Door (1943) og The Ledger Is Kept (1953). Hans søster og svoger, Margaret Cole og G.D.H. Cole, ble også framgangsrike forfattere av populære kriminalbøker. Etter at H.G. Wells var død, fikk Postgate oppgaven å redigere en revidert utgave av hans historieverk i to bind, Outline of History, som Wells først hadde utgitt i 1920.

Postgates sønn Oliver Postgate var også militærnekter og en kjent skaper av barne-TV-programmer i Storbritannia.

Referanser

rediger
  1. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 132063, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6m338v3, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b https://cs.isabart.org/person/132063; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 132063.
  4. ^ Oral evidence on the suffragette and suffragist movements: the Brian Harrison interviews[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ spartacus-educational.com, besøkt 28. juli 2023[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

rediger