Rayleigh-Taylor-ustabilitet
Rayleigh–Taylor ustabilitet, også kalt RT ustabilitet er en ustabilitet i et grensesnitt mellom to fluider av forskjellig tetthet som inntreffer når en lettere fluid dytter en tyngre fluid. Ustabiliteten er oppkalt etter Lord Rayleigh og G. I. Taylor.[1][2][3] Eksempler er oppførselen til vann som heves over Jordens gravitasjonsfelt,[2] soppskyer liksom de som stammer fra vulkanutbrudd og atmosfæriske atomeksplosjoner,[4] supernova-eksplosjoner hvor den ekspanderende kjernegassen akselreres innn i tykkere gass fra skallet,[5][6] ustabiliteter i plasmafusjonsraktorer og[7] innnesluttet treg fusjon.[8]
Referanser rediger
- ^ Sharp, D.H. (1984). «An Overview of Rayleigh–Taylor Instability». Physica D. 12 (1): 3–18. Bibcode:1984PhyD...12....3S. doi:10.1016/0167-2789(84)90510-4.
- ^ a b Drazin (2002) pp. 50–51.
- ^ Mal:Scholarpedia
- ^ «Why Nuclear Bombs Create Mushroom Clouds». 20. november 2013.
- ^ Wang, C.-Y.; Chevalier R. A. (2000). «Instabilities and Clumping in Type Ia Supernova Remnants». The Astrophysical Journal. 549 (2): 1119–1134. Bibcode:2001ApJ...549.1119W. arXiv:astro-ph/0005105v1
. doi:10.1086/319439.
- ^ Hillebrandt, W.; Höflich, P. (1992). R. J. Tayler, red. Stellar Astrophysics. CRC Press. s. 249–302. ISBN 978-0-7503-0200-5.. See page 274.
- ^ Chen, H. B.; Hilko, B.; Panarella, E. (1994). «The Rayleigh–Taylor instability in the spherical pinch». Journal of Fusion Energy. 13 (4): 275–280. Bibcode:1994JFuE...13..275C. doi:10.1007/BF02215847.
- ^ Betti, R.; Goncharov, V.N.; McCrory, R.L.; Verdon, C.P. (1998). «Growth rates of the ablative Rayleigh–Taylor instability in inertial confinement fusion». Physics of Plasmas. 5 (5): 1446–1454. Bibcode:1998PhPl....5.1446B. doi:10.1063/1.872802.
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.