Raoul Dufy
Raoul Dufy (født 3. juni 1877 i Le Havre i Normandie i Frankrike, død 23. mars 1953 i Forcalquier) var en fransk fauvistisk maler. Han utviklet en fargerik og dekorativ stil, som ble in på både keramikk, tekstiler og dekorasjoner for offentlige bygg, Han laget mange bilder av offentlige friluftsarrangementer.
Raoul Dufy | |||
---|---|---|---|
Født | Raoul Ernest Joseph Dufy 3. juni 1877[1][2][3][4] Le Havre[5] | ||
Død | 23. mars 1953[2][3][4][6] (75 år) Forcalquier | ||
Beskjeftigelse | Kunstmaler, designer, grafiker, litograf, tegner, tekstilkunstner, keramiker | ||
Utdannet ved | École supérieure d'art du Havre École supérieure d'art et design Le Havre-Rouen École nationale supérieure des Beaux-Arts | ||
Ektefelle | Émilienne Dufy (1911–) (bryllupssted: 18. arrondissement) | ||
Søsken | Jean Dufy | ||
Nasjonalitet | Frankrike[7][8] | ||
Gravlagt | Cimetière de Cimiez[6] | ||
Medlem av | Comité national de l'estampe | ||
Utmerkelser | Kommandør av Æreslegionen | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerRaoul Dufy hadde åtte søsken og ble som 14-åring ansatt i et kaffehus i hjembyen. Da han ble 18, fikk han økonomi til å gå på den lokale kunstskolen. Sammen med Othon Friesz studerte han arbeidene til Eugène Boudin på det lokale kunstmuseet.
Etter ett års militærtjeneste fikk han stipend som satte ham i stand til å bli elev ved École nationale des beaux-arts (Det nasjonale kunstakademi) der han var samtidig med Georges Braque. Han kom også i kontakt med impresjonister som Claude Monet og Camille Pissarro.
Maler
redigerBerthe Weill tok ham opp som utstiller i sitt galleri i 1902. Henri Matisses Luxe, Calme et Volupté, som Dufy så i 1905 på Salon des indépendants, var en åpenbaring for ham og ledet ham mot fauvistene.
Han malte i deres stil inntil han ble mer dempet etter å ha studert Paul Cézannes arbeider nærmere i 1909. Sin egen stil fant han først omkring 1920 etter en lengre flirt med kubismen. Han brukte deretter en skisseaktig start med skjelettaktige strukturer etterfulgt av lyse overstrøk i hurtig tempo, kalt stenografiske i ettertid.
Hans bilder fra regattaer, strender ved Rivieraen, selskapsliv og konserter gjorde ham folkekjær, men mindre høyt rangert av kunstkritikere og -skjønnere i forhold til de bildene som tok opp mer kontroversielle sider av menneskeliv og samfunn.
I 1938 fullførte Dufy ett av de største malerier verden til da hadde sett: Fresken La Fée Électricité for Verdensutstillingen i Paris (Exposition internationale «Arts et Techniques dans la Vie moderne») i 1937.
Dufy var også en kjent illustratør og han skapte stoffmønstre for motedesigneren Paul Poiret, fresker og veggmalerier for offentlige bygg, kartonger for gobeliner og han designet porselen. Dufys grafiske arbeider er bl.a. å finne som illustrasjoner i bøker av Guillaume Apollinaire, Stéphane Mallarmé og André Gide.
Han døde i 1953 og ble gravlagt i det bygningsfredede klosteret Monastère de Cimiez nær Nice der også andre franske kunstnere og forfattere ligger gravlagt, bl.a. Matisse og Roger Martin du Gard.
Referanser
rediger- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, «Raoul Dufy», CTHS person-ID 1538[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Benezit Dictionary of Artists, «Raoul Dufy», Benezit-ID B00055058[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b RKDartists, «Raoul Dufy», RKD kunstner-ID 24635[Hentet fra Wikidata]
- ^ Union List of Artist Names, ULAN 500024166, utgitt 9. august 2021, besøkt 17. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, besøkt 29. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 1646, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ KulturNav, KulturNav-ID a9565f08-ccec-4a0f-a752-b9a5e68e22b8, utgitt 12. februar 2016, besøkt 27. februar 2016[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
rediger- (en) Raoul Dufy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (fr) Raoul Dufy på Allociné
- (en) Raoul Dufy hos Internet Broadway Database
- (en) Raoul Dufy på Discogs