Ranger-programmet var en serie månesonder fra NASA som ble sendt opp for å ta nærbilder av måneoverflaten60-tallet. Systemet gikk ut på å sende kamikazesonder på kollisjonskurs med Månen med et batteri av TV-kameraer. Dette kunne gjøres relativt enkelt, men NASAs avdeling for romsonder, JPL, valgte å bruke programmet til å utvikle avanserte dypromssonder. Eksempelvis kan strømforbruket på Rangers tredøgnsflyvninger saktens dekkes av friske batterier (kun få af de sovjetiske Lunasondene brukte solceller), men JPL valgte å utstyre Rangersondene med solcellepaneler. Disse krever et system som automatisk peker solcellene mot Solen. Simple satellitter er spin-stabilisete; det fordeler solvarmen omtrent som en grillkylling. Ranger var 3-akse stabilisert, hvilket krever temperaturkontroll og et aktivt stabilisasjonssystem med monitoring av ledestjerner. Kommunikasjonssystemet var forbedret, grunnet seks TV-kameraer, og det var en slags computer ombord. De avanserte sondene forsinket Ranger-programmet, men førte til at NASA, som den eneste romorganisasjon, har besøkt samtlige planeter i Solsystemet.

Ranger 4 (Block II)
Ranger 9 (Block III)
Stilhetens Hav tatt av Ranger 8, 5 sekunder før nedslaget (11 km). På det siste bildet (2,5 sek) kan objekter på 30 cm oppløses.

Rangersondene skulle bruke de uprøvde Atlas-Agena-rakettene, som var en kombinasjon av to atommissiler. Atlas-Agena skulle brukes av Samos spion- og Midas rakettvarslingssatellittene og Rangersondene var prøvekaniner.

Ranger Block I rediger

  • 306 kg tunge satellitter, som i sterkt elliptiske baner (opp til 1 million km vekk) skulle utprøves i rommet. Venussondene Mariner 1 og 2 bygget på dette designet.
    • Ranger 1, 23. august 1961 — Agena-trinnet sviktet og Ranger 1 brant opp etter få dager.
    • Ranger 2, 18. november 1961 — Agena-trinnet sviktet og Ranger 2 brant opp etter to dager.

Ranger Block II rediger

  • 331 kg tunge månesonder med 40 kg tunge landere. Disse kuleformede landerne var omgitt av balsatre, som ved knusing skulle ta opp energien. Landeren hadde et seismometer til å registrere måneskjelv.
    • Ranger 3, 26. januar 1962 — bommet med 36.793 km på Månen.
    • Ranger 4, 23. april 1962 — traff Månens bakside uten bilder (ifølge landeren).
    • Ranger 5, 18. oktober 1962 — bommet med 724 km på Månen.

Ranger Block III rediger

Kilder rediger