Ragnhild Hvalstad

norsk maler og keramiker

Ragnhild «Lalla» Hvalstad (født 7. mars 1875 i Kristiania, død 20. oktober 1962 samme sted) var en norsk maler og keramiker.[3]

Ragnhild Hvalstad
RagnhildHvalstad-OB.Z15741 (cropped).jpg
Født7. mars 1875[1][2]Rediger på Wikidata
ChristianiaRediger på Wikidata
Død20. okt. 1962[1][2]Rediger på Wikidata (87 år)
OsloRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Kunstmaler, keramikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Ragnhild og venneflokken i 1899 på Norderhov gamle prestegård på Ringerike. Fra venstre: Ingeborg Motzfeldt (1875–1946; i 1909 gift med Torvald Løchen), Oluf Wold-Torne (1867–1919), Kris Torne (1867–1946; gift med Oluf), Ragnhild (Lalla) Hvalstad, Gerhard Munthe (1849–1929) og Johanna Bugge (1874–1961; senere gift med Rikard Berge). Fotograf: ukjent. Fotografiet inngår i Oslo Museums bildesamling.

Hun var datter av disponent Johannes Andersen Hvalstad (1832–1922) og Marie Agnete Bjørnstad (1844–1922).[4] Faren drev Lillestrøm Dampsag og Høvleri.[5]

Ragnhild var med i den uformelle kunstnerkolonien som holdt til på Vågå i 1894; dette har senere blitt betegnet som «Vågåsommeren 1894».[6] Deretter var hun i tidsrommet 1894–1895 elev av Harriet Backer i Kristiania, der hun og maler-venninnene dannet «Den dekorative forening». I 1895, 1898 og 1899 stilte hun ut på Høstutstillingen. Vinteren 1895–1896 dro hun til Firenze sammen med Kristine Laache, som i 1897 giftet seg med Oluf Wold-Torne. I 1897 oppholdt Ragnhild Hvalstad seg i Kviteseid sammen med flere venner. To år etter, i 1899, var hun elev av Jens Ferdinand Willumsen (1863–1958) i København. I 1903 besøkte hun Paris.

Hvalstad malte portretter, interiører og landskap, men med årene avtok hennes interesse for maleriet som uttrykksform. Etter foreldrenes død i 1922 reiste hun til fajansebyen Faenza i Italia på anbefaling fra Henrik Sørensen (1882–1962). Sørensen var en ivrig samler av fajanse. Tilbake i Norge startet hun eget keramikk-verksted på sin eiendom LilleborgBestum i Oslo. Året etter fikk hun med seg Lilli Scheel (1898–1980) som kompanjong. Frem til Hvalstads død i 1962 holdt Hvalstad og Scheel årvisse utstillinger i Kunstnernes Hus og andre steder. De to keramikerne hadde en arbeidsfordeling der Hvalstad var formgiveren mens Scheel stod for detaljene. De hadde ansatt en dreier som dreide opp korpusarbeidene. Både Hvalstad og Scheel stod utførte dekorasjoner før brenningen av godset. Motivene var hovedsakelig blomster og andre naturalistiske dekorer; med andre ord skilte deres motivkrets seg i stor grad fra samtidens typisk funksjonalistiske dekor, som var preget av geometriske former og linjer. Hvalstad og Scheel reiste også endel i Frankrike, og dro til Italia på studietur i 1937. Deres arbeider ble kalt «Scheel og Hvalstad-keramikk». Scheel fortsatte verkstedsdriften etter Hvalstads død i 1962, og produserte keramikk frem til sin død 1990.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Norsk kunstnerleksikon, oppført som Lalla Hvalstad, Norsk kunstnerleksikon ID Lalla_Hvalstad, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b KulturNav, oppført som Lalla Hvalstad, KulturNav-ID 9f86fb15-f4af-422d-86ba-6c00b2d69eff, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ Ragnhild Hvalstad i Norsk kunstnerleksikon.
  4. ^ Morens fødselsår er nevnt hos sfj.kulturnett.no Arkivert 2. desember 2013 hos Wayback Machine. i anledning et maleri som Lalla laget av henne i 1910.
  5. ^ Om farens virke henvises til Johannes A. Hvalstad i lokalhistoriewiki.
  6. ^ Det var Kristen Holbø, Halfdan Egedius, Lars Jorde, Thorvald Erichsen, Alfred Hauge, Oluf Wold-Torne, Alice Pihl, Johanna Bugge og Kris Torne (kona til Oluf).