Åpne hovedmenyen

Ragnar Forbech

norsk prest
Ragnar Forbech
Født23. juli 1894[1]
Christiania
Død28. desember 1975 (81 år)
Oslo
Beskjeftigelse Prest, teolog
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Krigskorset, Lenin-prisen (1955)
Medal of the USSR-1953. CPA 1717.jpg
Stalins fredspris
1955

Ragnar Forbech (født 23. juli 1894 i Kristiania, død 28. desember 1975 i Oslo) var prest i Den norske kirke.

Liv og virkeRediger

Ragnar Forbech fikk sin første menighet i Vestre Fredrikstad kirke 28. juni 1919. I 1921 giftet han seg med Ruth Christensen. De fikk to barn. Oppholdet i Fredrikstad varte i syv år, og han ble også viseformann i Indremisjonens Ungdomsforening.

I 1925 ble han valgt inn i bystyret og formannskapet i Fredrikstad på en liste som ble kalt «Avholdsfolkets og de kristelige organisasjoners fellesliste».[2] Han var formann for Oslo Indremisjon (nå Kirkens bymisjon) fra 1927 til 1941.[3]

Han ble senere prest i Tøyen kirke i Oslo, og i 1932 tiltrådte han stillingen som forstander ved Menighetssøsterhjemmet i Oslo. 1947 ble han tilsatt som residerende kapellan ved Oslo domkirke. Han forble i stillingen inntil han gikk av for aldersgrensen i 1964.[4]

På begynnelsen av 1950-tallet var Forbech medlem av den kommunistiske fredsorganisasjonen Fredens forkjempere i Norge. I 1953 ble han valgt som organisasjonens representant til det kommunistiske Verdensfredsrådet, som var Fredens forkjempere i Norges internasjonale moderorganisasjon. Forbechs innsats i disse organisasjonene fikk Haakon Lie til å omtale ham som «det skiltet kommunistene viser fram, når de skal vise at deres fredspropaganda er arbeid for freden».[5] Samtidig var han medlem av den pasifistiske fredsorganisasjonen International Fellowship of Reconciliation sin norske avdeling, Kristent fredslag, der han var formann frem til 1964. Han ble nestformann i Norges Kristne Arbeideres Forbund i 1948.[6]. At han aldri ble formann, skyldtes at han ikke meldte seg inn i Arbeiderpartiet.[7] Forbundets lover krevde nemlig at lederen i forbundet skulle være partimedlem.

Da den i manges øyne radikale presten og fredsforkjemperen i 1955 mottok og aksepterte den sovjetiske Stalins fredspris («Stalinprisen»), ble dette møtt med sterk kritikk i Norge fra flere hold, ikke minst i kirken.[4] Senere biskop Per Lønning skrev en stor artikkel i Morgenposten under tittelen «La prisen fare» hvor han i sterke ordelag oppfordret Forbech til å frasi seg prisen.[2] Forbech hadde vært medlem av bymisjonens representantskap siden han gikk av som formann i 1941, men ble uønsket der etter at han hadde tatt i mot prisen.[3] Han fikk liten eller ingen støtte fra arbeiderbevegelsen. Prisen var på 180 000 norske 1955-kroner, et formidabelt beløp på den tiden. Forbech brukte endel av pengene til å ansatte Berge Furre som sekretær i Kristent fredslag, og ga også støtte til Furres universitetsutdanning.[8]

Som prest var han en etterspurt sjelesørger og brant for å spre evangeliet. I mer enn 20 år var han fast «lørdagspredikant» ved Frelsesarmeens friluftsmøter på Stortorvet i Oslo hver lørdag kveld klokka 22 i sommerhalvåret.

I 1967 gav han ut selvbiografien Prest på allfarvei – og utenfor.[2]

Bibliografi (utvalg)Rediger

  • Prest på allfarvei – og utenfor (1967) – selvbiografi
  • Kristus og krigen (1952)
  • Det verden trenger i dag : 3 radioandakter (1949)
  • Samfunnet og veldedigheten (1946) – Artikkel i Bymissionæren : ugentlig organ for «Foreningen for indre mission i Kristiania»
  • Omkring Tøien småkirkemenighets 25 års jubileum (1932)

ReferanserRediger

  1. ^ Store norske leksikon, Ragnar Forbech, Ragnar_Forbech
  2. ^ a b c Forbech, Ragnar (1967). Prest på allfarvei - og utenfor. [Oslo]: Lutherstiftelsen. s. 35. 
  3. ^ a b Lundby, Knut (1948-) (1980). Mellom vekkelse og velferd: bymisjon i opp- og nedgangstider. Oslo: Land og kirke/Gyldendal. s. 188. ISBN 8205121192. 
  4. ^ a b Ragnar Forbech i Norsk biografisk leksikon
  5. ^ Lie, Haakon (1905-2009) (1954). De kommunistiske dekkorganisasjonene ; Dagbladet og Kaderpartiet. Oslo: Fram forl. s. 13. 
  6. ^ Bastiansen, Alf Bjørnskau (1959). Norges kristne arbeideres forbund 1939-1959: en 20-års oversikt. Oslo. s. 4. 
  7. ^ «Ragnar Forbech», Norsk biografisk leksikon.
  8. ^ Rossavik, Frank (2011). SV. Fra Kings Bay til Kongens bord. Spartacus. s. 17. ISBN 978-82-430-0495-5. 

Eksterne lenkerRediger