Ragnar Fjørtoft

norsk meteorolog

Ragnar Fjørtoft (født 1. august 1913 i Kristiania, død 28. mai 1998 i Oslo) var en norsk meteorolog. Han er særlig kjent som pioner innen numerisk værvarsling.[2]

Ragnar Fjørtoft
Født1. aug. 1913Rediger på Wikidata
Oslo
Død28. mai 1998Rediger på Wikidata (84 år)
Oslo
BeskjeftigelseMeteorolog, professor Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
Medlem avDet Norske Videnskaps-Akademi
UtmerkelserFridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse (1977)[1]
St. Olavs Orden (1967)[1]
International Meteorological Organization Prize (1991)[1]

Etter examen artium 1933 i Trondheim, studerte han til cand.mag. i meteorologi under Halvor Solberg, før han var ved Værvarslingen på Vestlandet en tid fra 1939. Hans arbeid med stabilitetsproblemene i atmosfærens sirkulasjon fra 1946 ga internasjonal berømmelse og stilling ved Meteorologisk institutt. Han representerte således andre storhetsperioden i norsk meteorologi, den første var da Bergensskolen innen meteorologi.[3]

Fra 1949-51 etterfulgte han Arnt Eliassen ved Institute for Advanced Study i Princeton og tok del i de første datagenererte værvarsel, et 24-timers varsel tok 24 timer å beregne på en ENIAC selv om John von Neumann var med.[4] I USA gikk han over til å forske på heltid, mens han i Norge hadde arbeidet med de daglige værvarslene. Norge hadde på den tiden de mest avanserte værvarslene. Neumann hadde vært med på utvikling av atombomben og han mente at datamaskiner ville få to viktige bruksområder - beregninger til utvikling av hydrogenbomber og værvarsling.[5]

Fjørtoft mottok dr.techn. i 1952 ved Universitetet i Oslo, laget måter for å grafisk kunne gjøre integrasjon av bevegelsesligningen, og viste fundamentale forskjeller mellom todimensjonal og tredimensjonal bevegelse, som siden har vært viktig for å forstå atmosfærens energispektrum. Fjørtoft var professor ved København Universitet 1952-55, før han meldte overgang til Meteorologisk institutt som direktør 1955-78 og som forsker 1978-83.

Verv og premier

rediger

Utgivelser

rediger
  • J. G. Charney, R. Fjørtoft og John von Neumann (1950). «Numerical Integration of the Barotropic Vorticity Equation». Tellus: 237-254. 

Referanser

rediger
  1. ^ a b c nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ (no) «Ragnar Fjørtoft» i Store norske leksikon
  3. ^ Arne Grammeltvedt (8.6.1998). «Ragnar Fjørtoft, nekrolog». Aftenposten. 
  4. ^ «Heder til norsk meteorologisk forskning». Aftenposten. 19.11.1996. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. 
  5. ^ Meterologene som erobret verden. Morgenbladet, 20. januar 2017.
  6. ^ Johnsen, Magnar Gullikstad, red. (2017). Norsk Geofysisk Forening 100 år : En samling artikler i anledning foreningens 100-årsjubileum i 2017 (PDF). Norsk Geofysisk Forening. s. 217–218. ISBN 978-82-303-3786-8. Arkivert fra originalen (PDF) 19. oktober 2023. Besøkt 19. oktober 2023. 
  7. ^ Palm, Enok (27. januar 2023). «Ragnar Fjørtoft». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 19. oktober 2023. «1977–78 var han formann i Norsk Geofysisk Forening.»  [Årstall er feil ifølge foreningens egne jubileumsbok]
  8. ^ «IMO-prisen til Ragnar Fjørtoft». Aftenposten. 3.6.1991.