Radley-England waterplane

Radley-England Waterplane var en britisk sjøfly konstruert og bygget av James Radley og Gordon England for å delta i Daily Mail Circiut of Britain air race i1911. Det ble skadet før starten av løpet og var ikke i stand til å delta. Det ble senere gjenoppbygd som Radley-England Waterplane 2

Design og utvikling

Radley-England Waterplane var en dobbeltdekker med balanseror montert på øvre vinge. Mannskap og passasjerer satt i et par flatbunnede pongtonger opphengt i stag under den nedre vingen. Det ble drevet av en 50 hk Gnome Omega roterende motore montert under vingens midtre del, hver forbundet til en fire-blad skyvepropell, 3 meter i diameter ved hjelp av sykkelkjeder. For å beskytte passasjerer og pilot mot sprut av oljersprut fra motorene var disse delvis omgitt av et aluminiums motordeksel.

En en rekke vellykkede prøveflyvninger i Huntingdon i april 1913 med Gordon England ved «stikka», og ved hjelp av et midlertidig hjulunderstell. Det ble deretter tatt med til Shoreham for videre prøveflyvninger på vannet. I løpet av disse traff England en bøye under landing, rev bunnen ut av en av pongtongene.<ref="Lewis">Lewis, Peter (1962). </ref>

Flyet ble senere gjenoppbygd i en modifisert form. Det flatbunnede skroget ble erstattet med et par av klinkbygde skrog laget av South Coast Yacht Agency of Shoreham, hver med et par av tandem sittebrønnener. Gnome-motoren ble erstattet med en 150 h/k Sunbeam vannavkjølte motorer med mindre propell og vingearealet ble økt.