REDD er et engelsk akronym som betyr reduserte utslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland - på engelsk, reducing emissions from deforestation and forest degradation in developing countries.

Hensikten med REDD er å bidra til reduserte klimaendringer ved å bygge opp et insentivsystem der utviklede land kompenserer utviklingsland økonomisk for å redusere utslipp fra skogsektoren. REDD er et sentralt begrep i de internasjonale klimaforhandlingene. Forhandlinger pågår for å inkludere REDD i den nye klimaavtalen som skal overta etter Kyotoprotokollen i 2013 under FNs klimakonvensjon.

I den norske statsministeren Jens Stoltenbergs presentasjon av REDD på COP13 på Bali, forklarte han at “teknologien er velkjent og har vært tilgjengelig i tusener av år. Alle vet hvordan man ikke hogger ned et tre.”[1] Dette bidro til konseptets popularitet, og at REDD+ ble ansett for å være en enkel, økonomisk og rask måte å begynne å kutte karbonutslipp. Norge har gått inn i flere bilaterale avtaler om finansiering av REDD, blant annet med Indonesia og Guyana.

REDD+ rediger

I de internasjonale klimaforhandlingene har uttrykket utviklet seg til REDD+ som også inkluderer bærekraftig skogforvaltning, skogbevaring og økning av karbonholdet i eksisterende skoger (sustainable management of forests, conservation and enhancement of forest carbon stocks).

Selv om fokuset for REDD+ er å redusere utslippene fra skogsektoren, kan REDD+ i beste fall bidra positivt til å bevare skogenes økosystemtjenester slik som mat, brensel og råmaterialer, bevaring av naturmangfold og vannressurser, samt beskyttelse mot jorderosjon. På den andre siden er mange, spesielt urfolksorganisasjoner, redde for at REDD vil true lokalbefolkningens tilgang til skogen.

Flere utviklingsland har startet arbeidet med å redusere utslippene fra skogsektoren og flere utviklede land støtter dette arbeidet økonomisk. Det er opprettet flere program administrert av etablerte multilaterale organisasjoner, som kanaliserer økonomisk og teknisk støtte til utviklingslandene som arbeider med REDD. Verdensbanken administrerer to slike initiativ, og FN har opprettet FNs REDD-program (UN-REDD Programme). UN REDD (FNs REDD-program) er ikke det samme som, og må ikke forveksles med, REDD+ eller det internasjonale arbeidet med REDD+ under FNs klimakonvensjon.

REDD i COP (Conference of the Parties) rediger

RED (Reducing Emissions from Deforestation) ble først foreslått I 2005 på COP11 I Montreal. På COP13 I Bali I 2007 ble det foreslått at REDD (Reducing Emissions from Deforestation and Forest Degradation) blir inkorporert I en fremtidig internasjonal klimaavtale. På COP16 I Cancun ble det avtalt en plan for nasjonalt drevet tilnærming til REDD+ I tre faser, I tillegg til at navnet fikk et plusstegn som symboliserer inkluderingen av biologisk mangfold og hensynet til lokalbefolkningen. På COP18 I Doha I 2012 var det lite fremskritt I forhold til REDD+. Dette kan sees på som en del av den generelle mangelen på fremskritt i klimaforhandlingene, i tillegg til at landene ikke klarte å bli enige om blant annet metodologi og finansiering av REDD+.

Referanser rediger

  1. ^ Jens Stoltenbergs tale til FNs klimakonferanse på Bali. 12 13, 2007. http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/aktuelt/taler_og_artikler/statsministeren/stats[død lenke] minister_jens_stoltenberg/2007-4/Tale-til-FNs-klimakonferanse-pa- Bali.html?id=493899

Eksterne lenker rediger