Qi Benyu
Qi Benyu (kinesisk: 戚本禹, pinyin: Qī Běnyǔ, Wade-Giles: Ch'i Pen-Yü; født i mai 1931 i Weihai i provinsen Shandong, død 20. april 2016 i Shanghai) var en kinesisk kommunistisk politiker som er mest kjent for sin rolle i de to første årene av kulturrevolusjonen (1966-76).
| Qi Benyu | |||
|---|---|---|---|
| Født | 8. mai 1931 Huancui | ||
| Død | 20. apr. 2016 (84 år) Shanghai | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, propagandist | ||
| Utdannet ved | Nanyang Model High School | ||
| Parti | Kinas kommunistparti | ||
| Nasjonalitet | Kina | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Qi Benyu flyttet i barndommen med familien til Shanghai. Han gikk på Kinas kommunistiske ungdomsligas sentralskole og ble etterpå medlem av Kinas kommunistiske parti i 1949.
Han ble assistent til Mao Zedongs sekretær Tian Jiaying. Han tiltrakk seg Mao Zedongs oppmerksomhet i 1963 på grunn av et essay som han hadde forfattet, hvorpå han ble nært alliert med Maos hustru Jiang Qing.
Artikkelen som Mao la merke til, var om Li Xiucheng, en av lederne av Taipingopprøret. I denne artikkelen angrep han Luo Ergang, som lenge hadde vært ansett som den fremste autoritet på området. Dette fikk Maos tilslutning.
Kulturrevolusjonen rediger
Da kulturrevolusjonen brøt ut sommeren 1966 ble han valgt inn i Kulturrevolusjonsgruppen, som formelt hørte inn under det kinesiske kommunistpartis politbyrås stående komite og som skulle lede den nye kampanjen. Gruppen ble ledet av Chen Boda, Kang Sheng og Jiang Qing. Qi Benyu var formann av Xinfang-avdelingen, viseformann for sentralbyrået for Sentralkomiteen for det kinesiske kommunistiske parti, og formann for historieavdelingen i magasinet Røde Fane.
Qi Benyu fremførte den 1. april 1967 det første angrepet på Liu Shaoqi, med artikkelen «Patriotisme eller forræderi» i Folkets Dagblad. Artikkelen var et klassisk eksempel på skjulte politiske antydninger og karakterdrap i kulturrevolusjonsstil[1] og nevnte ikke Liu Shaoqis navn en eneste gang. Den omtalte imidlertid stadig vekk uttrykk som «den største vandrer på kapitalismens vei innen Partiet» og «Kinas Khrustsjov».[2]
I august 1967 erklærte Mao Zedong at «Wang Li, Guan Feng og Qi Benyu er dårlige folk, de er kakerlakker, de må arresteres umiddelbart». Bakgrunnen for Maos bestemmelse turde være de uroligheter som spredte seg og det tap på kontroll som gjorde seg gjendende i mange landsdeler - Mao Zedong så et behov for å imøtekomme militærledelsen ved det at han gikk ut mot de nevnte tre «tre mindre ledere» i Kulturrevolusjonsgruppen. Det hele er gått inn i historien som «Wang-Guan-Qi-affæren».[3] I januar 1968 ble Qi Benyu arrestert og utrensket som ultravenstre.
Etter kulturrevolusjonen rediger
I 1983 ble han dømt til fengselsstraff for sin rolle under kulturrevolusjonen. Han ble løslatt i 1986 og levde et tilbaketrukket liv i Shanghai frem til sin død. Han var bibliotekar ved Shanghaibiblioteket til han ble pensjonist i 1990-årene. Da ble han medutgiver av et nibindsverk «Glosser til yijings lære», han skrev studier og holdt foredrag, og hadde også ett ben innen økonomien, men interesser innen finans-og banksektoren.[4]
Litteratur rediger
- Mao's last revolution (eng). Cambridge, Mass.: Belknap Press of Harvard University Press. 2006. ISBN 0-674-02332-3.
- "Qi Benyu, Mao Aide Unrepentant About Cultural Revolution, Dies at 84", New York Times, 25. april 2016.
Referanser rediger
- ^ Guo Jian, Yongyi Song, Yuan Zhou (utg.): Historical dictionary of the Chinese Cultural Revolution. - Lanham, Md o.a. : Scarecrow Press, 2006, s. 229)
- ^ http://www.wengewang.org/read.php?tid=18495 Arkivert 7. mai 2016 hos Wayback Machine. Hele teksten på engelsk
- ^ Guo Jian, Yongyi Song, Yuan Zhou (utg.): Historical dictionary of the Chinese Cultural Revolution, - Lanham, Md [u.a.] : Scarecrow Press, 2006
- ^ Baidu Baike Artikkel om Qi Benyu, lest 21. juli 2009