Wang Li (politiker)
Wang Li (kinesisk: 王力, pinyin: Wáng Lì, opprinnelig navn Wang Guangbin 王光賓, Wáng Guāngbīn; født 11. august 1922 i Huaiyin i Jiangsu i Kina, død 21. oktober 1996 i Beijing) var en kinesisk kommunistisk politiker. Han var ledende medlem av Kulturrevolusjonsgruppen i 1966 og en kort stund. Til tross for at han var en av kulturrevolusjonens ivrigste pådrivere, ble han selv et offer for den.
| Wang Li | |||
|---|---|---|---|
| Født | 11. aug. 1922 Chuzhou | ||
| Død | 21. okt. 1996 (74 år) Beijing | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Parti | Kinas kommunistparti (–1983) partiløs (1983–) | ||
| Nasjonalitet | Kina | ||
Liv og virke rediger
I en alder av 14 år ble han i oktober 1935 medlem av Kinas kommunistiske ungdomsforbund, og i 1939 medlem av det kinesiske kommunistiske parti, etter anbefaling fra Gu Mu.
Han ble med i den militære ekspedisjonsstyrken for nordøst-Kina, og ble deretter satt til å arbeide som journalist for partiets talerør Massenes Dagblad (大众日报) i provinsen Shandong, og ble etter hvert avisens redaktør. I 1943 satte Partiet ham til redaktør for agitasjonstidsskriftet «Kamp og liv» i provinsen Shandong. Det var på denne tiden han begynte å underskrive med navnet Wang Li.
Etter Kinas seier mot den japanske okkupasjonsmakten ble han direktør for avdelingen for heimevern i det østkinesiske Bohaiområdet - det vil si områder som omkranser den store indre havbukten Bohai innenfor Gulehavet. Samtidig ble han der også denne avdelingens partisekretær, og tutor for treningsgruppen for utdanningen av kadre for jordreform.
Senere fikk han vervet som visepresident for avdelingen for internasjonale relasjoner i Kinas kommunistiske partis sentralkomite.
Som medarbeider for avdelingen for internasjonale relasjoner deltok han også som gjestedelegert i den stående komite for politbyrået for det kinesiske kommunistiske parti. Han deltok blant annet i drøfringen av saker som angikk forholdet til Sovjetunionen, og reiste ti ganger til Moskva for å representere Kina i forhandlinger.
På denne måten ble han litt etter litt en innflytelsesrik person i det kommunistiske partis høyeste lederskikt. Han deltok i utarbeidelsen av viktige politiske dokumenter og skrev også selv. For eksempel arbeidet Wang Li i Lin Biaos navn på det berømte verket «Lenge leve seieren i folkekrigen» (人民战争胜利万岁).
Han var ledende medlem av Kulturrevolusjonsgruppen i 1966 og en kort stund fremover. Wang var den viktigste av de som forfattet utkastet til «16. mai-meddelelsen», som var (et av flere stadig klarere) startskudd for kulturrevolusjonen.
Han ble arrestert av general Chen Zaidao under Wuhanhendelsen i juli 1967. Kort etter at han ble løslatt etter at maotro tropper fremtvang general Chens kapitulasjon, ble Wang utrensket for «ultra-venstre-avvik».
I august 1967 erklærte Mao at «Wang Li, Guan Feng og Qi Benyu er dårlige folk, de er kakerlakker, de må arresteres umiddelbart». Bakgrunnen for Maos bestemmelse turde være de urolighetene som spredte seg og det tap på kontroll som gjorde seg gjendende i mange landsdeler - Mao Zedong så et behov for å imøtekomme militærledelsen ved det at han gikk ut mot de nevnte «tre mindre ledere» i Kulturrevolusjonsgruppen. Det hele er gått inn i historien som «Wang-Guan-Qi-affæren».[1]
Wang Li ble da satt i isolat i fengselet. I januar 1968 ble han sendt til Qinchengfengselet.
Han ble aldri straffeforfulgt for noen forbrytelse, og ble løslatt i 1982, etter femten år. Selv om han holdt seg unna politikken, ble han ekskludert fra kommunistpartiet i 1983.
Wang Li bodde frem til sin død i Beijing.
Verker rediger
- „An insider's Account of the Cultural Revolution: Wang Lis Memories“
- „Lishi jiang xuangao wo wuzui“ („History will pronounce my Innocent“)
- „Memories of a Year and Two Months“
- „Wang Li fansi lu: Wanh Li yi gao“ („Wang Li's Reflections“)
- „Wang Li tan Mao Zedong“ („Wang Li on Mao Zedong“)
Litteratur rediger
- Walter H. Shorenstein: The Chinese Cultural Revolution as History. Stanford University Press, Stanford 2006
- Michael Schoenhals: China's Cultural Revolution, 1966-1967: Not a Dinner Party. An East Gate Book, New York 1996
- Roderick MacFarquhar, Michael Schoenhals: Mao's Last Revolution. Belknap Press of Harvard University Press, Cambridge 2006
Referanser rediger
- ^ Guo Jian, Yongyi Song, Yuan Zhou (utg.): Historical dictionary of the Chinese Cultural Revolution, - Lanham, Md [u.a.] : Scarecrow Press, 2006