Pyroksen
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| Pyroksen | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 Augitt er den vanligste pyroksenen | |||||
| Generelt | |||||
| Formel | Diopsid: [Ca(Mg,Fe)Si2O6] Enstatitt [(Mg,Fe)2Si2O6 | ||||
| Gruppe | Kjedesilikat | ||||
| Identifikasjon | |||||
| Farge | Grønn til svart | ||||
| Krystallsystem | Monoklin eller ortorombisk | ||||
| Hardhet (Mohs) | 5-6,5 | ||||
| Glans | Glassglans | ||||
| Tetthet | 3,2-4,0 g/cm³ | ||||
| Andre mineraler | |||||
| Liste over mineraler | |||||
Pyroksen er en mafisk og kjemisk uensartet gruppe av mineraler. Blant de vanligste pyroksenene hører augitt, diopsid og enstatitt. Pyroksen kan skilles fra lignende mineraler med den særegne måten det spaltes på. Mineralet har kjemisk svakere bindinger i to retninger, og vil derfor alltid ha spalteplan som står om lag 90 grader (vinkelrett) på hverandre.
Pyroksen er stabilt i en rekke geologiske miljøer, med variert trykk og temperatur. Den finnes vanligvis i magmatiske og metamorfe bergarter dannet under høy temperatur. Havbunnsbergartene gabbro (dypbergart) og basalt (dagbergart) inneholder typisk en del pyroksen. Pyroksen er nest etter feltspat trolig det vanligste mineralet i jordskorpen.
Pyroksen har ikke vært brukt særlig til noen praktiske formål, men kan være en mulig slaggdanner i jernindustrien på grunn av evnen til å takle høye temperaturer. Olivin og dolomitt blir vanligvis brukt til dette formålet.